Kommunen som adressemyndighet

Nærmere regler om adressetildeling fins i kapittel 12 i forskriften til denne loven (matrikkelforskriften). I § 51 i denne forskriften står følgende om adressenavn:

§ 51. Adressenavn:
(1) Kommunen skal tildele alle gater, veger, stier, plasser og områder som blir brukt til offisiell adressering, et navn som er entydig innenfor kommunen. Skrivemåten fastsettes etter reglene i lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn. Navnet føres i matrikkelen som adressenavn for vedkommende gate, veg, sti, plass eller område. Dersom navnet er på flere enn 22 posisjoner, skal det ved tildelingen også fastsettes en forkortelse for navnet. Forkortelsen skal være entydig innenfor kommunen, og kan i alle sammenhenger brukes i stedet for adressenavnet.

(2) Kommunen skal tildele alle gater, veger, stier, plasser og områder som er gitt adressenavn, eller som er forutsatt brukt til offisiell adressering, en entydig nummerisk identifikasjon.

Etter denne bestemmelsen er det kommunen som fastsetter navn på alle gater, veier, stier, plasser og områder som blir brukt til offisiell adressering. Med unntak av kravet om at navnet som velges skal være entydig innenfor kommunen, gir ikke matrikkelforskriften andre føringer for selve navnevalget. Skrivemåten av adressenavna skal følge stedsnavnloven.

Å navnsette en vei eller gate er altså en todelt prosess. Først må en velge adressenavn med hjemmel i matrikkelloven og matrikkelforskriften, og deretter må en fastsette skrivemåten av navnet etter reglene i stedsnavnloven.

Sist oppdatert: 30. mars 2015