Tradisjonelt har navnearbeidet i kommunene dreid seg om navnsetting av veier og gater samt ulike kommunale anlegg. I tillegg har kommunale navnekomiteer samla inn navn og utarbeida forslag til navn som skal være med på det økonomiske kartverket (ØK) og skrivemåten av disse. Mange kommuner har drevet mer systematisk navneinnsamling og bygd opp lokale navnearkiv. En del kommuner har også publisert det som er registrert ved slike innsamlinger.
Når det gjelder navnevedtak som gjøres av kommunen, kan en skille mellom to ting. Den ene er valg av navn, for eksempel hvilket navn en skal sette på nye eller omorganiserte gater og veier, institusjoner, virksomheter og anlegg. Her må en særlig ta hensyn til matrikkelloven med tilhørende forskrifter. Det andre er navngiving. Stedsnavnloven sier lite om selve navngivingsprosessen, men det å innføre et nytt navn innebærer samtidig at skrivemåten av navnet skal fastsettes, og i den fasen gjelder stedsnavnloven.
Publisert: juli 2011