En database med kvenske stedsnavn og mange samiske og norske parallellnavn er nå tilgjengelig på nettadressen http://www.kvenskestedsnavn.no. Vel 800 navneartikler er ferdigredigert. Disse utgjør ca. 10 % av hele navnematerialet. Databasen redigeres og oppdateres av Kvensk stedsnavntjeneste – Paikannimipalvelus, som er en del av stedsnavntjenesten i Språkrådet. Støtte til arbeidet er gitt av Språkrådet, Vadsø museum – Ruija kvenmuseum og Norsk kulturråd.
Kvenske eller finske stedsnavn?
Med revisjonen av lov om stadnamn i 2006 blei det endring i begrepsbruken fra «finske» til «kvenske» stedsnavn. Enkelte oppfatter det slik at vi har både kvenske og finske stedsnavn her i landet, men det er ikke tilfelle. Noen ønsker fortsatt å kalle stedsnavna i Norge for finske, og ikke kvenske. Uansett benevnelse er det ett og samme navnetilfang, og altså ikke to ulike kategorier navn. I mange kommuner på Østlandet har vi skogfinske, også kalt finske, stedsnavn. I følge lov om stadnamn kan disse navna tilpasses norske rettskrivingsprinsipp.
Navnematerialet i databasen
Mange kommuner i Troms og Finnmark har kvenske stedsnavn. De kvenske stedsnavna vitner om bosetting, næring og kulturell tilhørighet til landsdelen gjennom flere hundre år.
Den viktigste kilden er de mange tusen navna som finske studenter og forskere har samla inn mellom 1970 og 2000 gjennom å intervjue folk. Originalmaterialet befinner seg i Namnarkivet i Forskningscentralen för de inhemska språken i Helsingfors. Sentralt stedsnavnregister (SSR), som er Norges nasjonale register for skrivemåten av stedsnavn i offentlig bruk, er en annen viktig kilde. Det er også samla inn kvenske stedsnavn på 2000-tallet. Det finnes både papir- og lydmateriale med kvensk navnetilfang som ennå ikke er skrevet ut og lagt inn i databasen, men som etter hvert vil bli det. Det er totalt ca. 10 000 kvenske stedsnavn som til nå er samla inn og registrert.
Til databasen
Publisert 9. januar 2012