Tall, tid og dato

I allmennspråket og i løpende tekst generelt skal datoer skrives med rekkefølgen dag-måned-år:

den 5. juni 2014
5. juni 2014
5.6.2014
05.06.2014
5.6.14
05.06.14

Dersom årstall er utelatt, skal det være punktum etter dag og måned: 5.6.

En oppramsing kan se slik ut: både 16., 17. og 18. mai.

Det skal ikke være skråstrek i datoangivelser. Ikke slik: 5/6 2014

Den tradisjonelle rekkefølgen dag-måned-år (f.eks. 17.05.2014) er i samsvar med vanlig talemål og hvordan rekkefølgen er når man skriver månedsnavnet fullt ut: 17. mai 2014.

I teknisk bruk kan datoer ha formatet år-måned-dag:

20140517
2014-05-17

Rekkefølgen år-måned-dag er norsk og internasjonal standard og mye brukt ved utveksling av data, i kronologiske lister m.m.
Engelskspråklige land har ulik dateringspraksis. I Storbritannia setter de dagen først og så måneden, i USA er det omvendt.

• Du finner forkortede månedsnavn i listen over forkortelser.

Når man skriver årstall fullt ut med bokstaver, skal de skrives i ett:

nittenhundreogåttifire
nittenåttifire

Årstall på 2000-tallet, som 2014, kan skrives på to måter: totusenogfjorten eller tjuefjorten.

Årstall skal ikke forkortes med apostrof, altså ikke '14. Eksempler på korrekt bruk:

Reform 97
OL 94

Klokkeslett kan skrives slik:

kl. 13
kl. 1300
kl. 13.00
kl. 13:00

kl. 9.05
kl. 0905
kl. 09.05
kl. 09:05

Firesifrede klokkeslett kan skrives enten med punktum eller med kolon mellom timer og minutter.

Nøyaktige klokkeslett kan skrives enten som kl. 14.05.02,3 eller kl. 14:05:02,3, det vil si med timer, minutter, sekunder og tidels sekunder.

Ved tidtaking blir det enten 15.46,6 eller 15:46,6, det vil si 15 minutter og 46,6 sekunder.

Eksempler:

Kontoret er åpent mandag–fredag.
Det blir hjemmeeksamen 3.–6. juni.
I tidsrommet 1.7.–2.8. har tannlegen ferie.
Middagsservering kl. 13.00–15.00.

Streken er en tankestrek (Alt + 0150), ikke en bindestrek. Det skal ikke være mellomrom før og etter streken.

Tankestreken står for både «fra» og «til». «Klokka 13–15» betyr altså 'fra klokka 13 til klokka 15'.

Ikke skriv «fra kl. 13–15». Hvis du skriver «fra», må du også ha med «til»: Middagsservering fra kl. 13 til kl. 15.

Med årstall:
1840–1845 eller
1840–45

Men bare 1840–1945

Små tall skriver vi som regel med bokstaver. Vi regner tall til og med tolv som små.

Fem brød og to fisker
Ti manns styrke og tolv manns vett

Innenfor samme setning eller samme avsnitt bør vi lage konsekvens og velge enten siffer eller bokstaver.

Tre jenter – tolv, femten og atten år gamle
De var 3, 17 og 23 år gamle.

I tekster med mye tall – der tallene er hovedsaken – bør vi vanligvis skrive alle tall med siffer, f.eks. i tabeller, matematiske utgreiinger o.l.

Store tall ordner vi i grupper på tre og tre siffer. Det skal ikke være punktum noe sted.

2 500 000 passasjerer
4 500 800 kroner
2 500 biler
0,003 02

Firesifrede tall kan også skrives sammen.

2500 biler

Runde og omtrentlige tall og tall i faste uttrykk skriver vi i vanlig tekst helst med bokstaver, også når de er store.

Tusen takk. Jeg hadde fjorten dagers ferie og klarte meg med en million kroner.
I de siste hundre år har det skjedd mye.

den hundrede gangen
for tusende gang
hundrevis og tusenvis

Når tallet står med forkortet målenhet, bruker vi siffer.

2 kg, 10 kr, 5 m, 25 km

Når vi ikke forkorter målenheten, kan vi bruke siffer eller bokstaver.

10 kroner eller ti kroner
5 meter eller fem meter

Hovedregelen er at vi bruker grunntall i nevneren i brøker.

åtte trettendeler
ni trettifiredeler

Unntak:
I tall til og med 12 kan vi velge om vi vil bruke grunntall eller ordenstall i nevneren.

en tredel eller en tredjedel
en firedel eller en fjerdedel
en femdel eller en femtedel
tre sjudeler eller tre sjuendedeler
ni tideler eller ni tiendedeler
åtte tolvdeler eller åtte tolvtedeler

Etter en brøk bruker vi entall av substantivet.

to og en halv side (ikke sider)
tre og trekvart million (ikke millioner)

På norsk bruker vi komma i desimaltall, ikke punktum, og vi bruker flertall av substantivet.

1,2 grader
3,6 millioner

Unntak:
Når tallet etter kommaet er 1, kan vi også ha entall.

0,1 milliarder eller 0,1 milliard

Etter null skal det stå flertall.

null grader

I sammensetninger med tall som førsteledd (jubileer, høytider, hundretall, tiår osv.) kan vi velge om vi vil bruke tall eller bokstaver.

100-årsdagen eller hundreårsdagen
50-årsjubileum eller femtiårsjubileum
1.-prioritetslån eller førsteprioritetslån
4-roms eller fireroms
5-kroning eller femkroning
8-kantet eller åttekantet

Vi anbefaler å skrive -tallet om århundrene og -åra om tiåra.

Det skjedde på 1700-tallet
Det skjedde i 1830-åra

Merk:
30-åra eller trettiåra (om «de harde trettiåra», dvs. 1930-åra)

Det skal være punktum ved ordenstall.

8. mai
17. mai-tog
Olav 5.
7. sans
13. mann til bords

Unntak:
Regentnummer som skrives med romertall, skal ikke ha punktum.

Olav V, Johannes Paul II

Nynorsk har bare andre som ordenstall, mens bokmål har både andre og annen.

annen gangs forsøk eller andre gangs forsøk
annen september eller andre september
reise på annen klasse eller reise på andre klasse
den annen verdenskrig eller den andre verdenskrigen
annensortering eller andresortering

Hovedregelen er at telefonnummer skal deles opp i grupper på to og to siffer, jamfør nummerforskriften § 16. Fra 22. mai 2019 gjelder dette nummer både til fasttelefon og mobiltelefon.

22 22 22 22
44 44 44 44

Unntak:
Telefonnummer i 8xx-serien skal skrives i tre grupper med tre + to + tre siffer.

800 22 222

Telefonnummer i 116-serien skal skrives i grupper på tre og tre siffer.
Telefonnummer på tre, fire og fem siffer skrives i en gruppe.

Bankkontonummer skrives i tre grupper.

2000 12 34567

Fødselsnummer skrives i to grupper.

180892 12345