Rådgivning og informasjon

Helt fra Språknemnda begynte arbeidet sitt, var det mange som henvendte seg til sekretariatet eller arbeidsutvalget med språklige spørsmål både skriftlig og muntlig. Spørsmålene kom fra departement, offentlige og private institusjoner og enkeltpersoner og kunne gjelde rettskrivning, syntaks, tegnsetting, uttale, ordlaging, betydning, etymologi osv. Mange spørsmål gjaldt oversettelse av ord og uttrykk fra bokmål til nynorsk. Det var først og fremst sekretærene i Språknemnda som svarte, skriftlig og i telefon. En del spørsmål med svar ble trykt i årsmeldingene for Språknemnda.

Noen av spørsmålene er farget av tida de ble stilt i, mens andre er av samme type som Språkrådet får i dag. I 1962 kom for eksempel disse spørsmålene: Heter det dato eller datum, differanse eller differens? Mange sier kontakte, men skal det ikke hete kontaktere på samme måten som telefonere og telegrafere? Hvordan uttales pronomenet de/De på nynorsk? Er det korrekt å bruke uttrykksmåten blir å reise i skrift? Blir ikke ordet målsetting misbrukt? Det som skal oppfylles eller realiseres, er målet. De to ordene er vel ikke synonyme? Hvilken forskjell er det på senter og sentrum?