Passiv i moderne norsk

AV ESKIL HANSSEN

Likevel er det mange tilfeller hvor vi bruker passiv selv om den handlende (agens) faktisk er interessant i sammenhengen: Denne boka leses stadig av både barn og voksne. Ja, i enkelte tilfeller er agens helt nødvendig for at den fullstendige betydningen skal komme fram: Jeg plages mye av isjias. De ble overrasket av et voldsomt uvær.

Hvem ble slått?

I mange lærebøker advares det mot for mye bruk av passiv. Sammen med andre stiltrekk kan passiv gjøre at stilen blir stiv og upersonlig. Det kan også være snarere å misforstå og vanskeligere å huske passivsetninger. Særlig barn kan ha vanskelig for å oppfatte passivsetninger riktig. Mange lærere blir ertet av enkelte elever – er det lærere eller elever som er offer for erting? Problemet består i å oppfatte hva som er agens, og hva som er patiens (den som handlingen går ut over eller er rettet mot). Sportsreporteren burde helst unngå å si at Vålerenga ble slått av Lillestrøm.

S-passiv og omskrevet passiv

Passiv kan uttrykkes ved hjelp av verbets s-form (skrives) eller med omskrivning (blir skrevet). Det kan være en viss betydningsforskjell mellom de to passivformene. Passiv med s-form skal angivelig betegne det generelle, uavsluttete, mens omskrevet passiv brukes om en avsluttet, enkelt handling. Derfor sier vi Fyret kan ses langt til havs, men Flyet vil bli holdt tilbake. I regler og bestemmelser foretrekkes ofte s-passiv. I en del sammenhenger spiller ikke denne forskjellen noen rolle. Jeg tror de fleste vil være med på at en like gjerne kan si All brevpost til utlandet blir sendt med fly som All brevpost ... sendes med fly. Jeg gjorde en liten undersøkelse med setningspar som Det blir solgt mange bøker før jul og Det selges mange bøker før jul. Det viste seg at mange regnet formene som likeverdige. Det er grunn til å tro at denne betydningsforskjellen holder på å forsvinne. Dette foregår samtidig med at omskrevet passiv brukes mer og mer, på bekostning av s-passiv. Det gjelder nok særlig i talespråket. I et talemålsmateriale fra vår tid er bare ca. 20 % av passivsetningene s-passiv. I dansk prosa fra slutten av l800-tallet kunne det være omkring 60 % s-passiv.

Umulige og uvanlige former

Ved mange verb kan vi ikke danne passivformer fritt. Vi kan ikke godt skrive Mannen toks til fange og bandtes. Det kommer av at vi har å gjøre med sterke verb. Former som drakks, greps, begrovs osv. er umulige. Det må hete ble drukket, ble hjulpet. Men ennå i begynnelsen av dette århundret kunne slike former brukes.

Det er også slik at svake verb av 1. klasse (kaste o.a.) ikke kan ha s-form i preteritum. Her må en bruke omskrevet passiv: Avfallet ble samlet i containere og fraktet med bil.

Hvilke setningsledd kan gjøres til subjekt i passiv? Vanligvis svarer passivsubjektet til objekt i aktiv. Men også indirekte objekt kan nå og da opptre som passivsubjekt: Hun ble pålagt denne vanskelige oppgaven. Det forekommer også at en del av et preposisjonsuttrykk får denne funksjonen: Raneren ble banket opp og nesten revet klærne av. Jeg har selv overhørt følgende: Ville du likt å bli åpnet munnen på? Slike passivsetninger blir nok mindre vanlige etter hvert.

Passiv i tekst

I dag er passiv i søkelyset på ny, takket være den nye språkvitenskapelige disiplinen tekstgrammatikk. På dette feltet arbeides det for å beskrive hvordan setninger blir kjedet sammen av forbindelser som går over setningsgrensene. Det er for eksempel bestemte prinsipper for hvordan setningsledd med ny informasjon kan plasseres i forhold til kjent informasjon. Det får betydning når vi ønsker å fastholde et bestemt perspektiv i setninger. Da kan det være nyttig å bruke passiv, for eksempel i en sammenkopling som denne: Faren greide å flykte, men moren ble overfalt av røvere. (Her ville det være vanskelig å bruke aktiv i setning 2.)

Et liknende tilfelle er at et ledd skifter rolle fra agens til patiens i en ny setning. I følgende eksempel er temaet "flyktninger", og "de" er subjekt (og agens) i første setning: De kan forsøke å ta seg over grensen. Dersom vi innfører en ny agens, kan det bli vanskelig å bruke aktiv. Vi kan ikke godt si – men dem kan grensepolitiet stanse der eller – men grensepolitiet kan stanse dem der. Men om vi velger passiv, vil det være mulig å beholde setningsperspektivet med riktig fordeling av kjent og ny informasjon: – men der kan de bli stanset av grensepolitiet.

Bruk

Bruken av passiv varierer mye mellom ulike teksttyper og sjangrer, slik en kunne vente. En norsk lærebok i historie for gymnaset har 18,5 % passivsetninger. Partiprogrammer fra midten av 70-årene hadde ganske stor passivfrekvens, og det er kanskje ikke overraskende at det var forskjell på partifargen! Arbeiderpartiets program hadde ca. 43 %, mens Høyres hadde ca. 55 %. Lovtekster kan ha mellom 20 og 50 %, men har vanligvis ca. 35 %. I radionyheter er det påvist ca. 21 % passivsetninger, ifølge både norske og danske undersøkelser.

Og tidene forandrer seg. Passiv ble i det store og hele betraktelig mer brukt for 50–100 år siden enn i dag.

Talespråket

Det er en klar forskjell mellom skrift og tale når det gjelder bruk av passiv. I en stor samling talte intervjuer er det ca. 3,6 % passivsetninger. I dette materialet var det en nokså tydelig tendens til mer passiv hos menn enn hos kvinner, og mer hos de fra høyere sosiale lag. Aldersfordelingen var noe overraskende: Mest passiv var det hos de yngre voksne (mellom 20 og 35 år), mens de høyere aldersgruppene hadde mindre. Ungdommene (15–16 år) i undersøkelsen hadde minst passiv. Denne undersøkelsen viser kanskje aller mest hvor variabel passivfrekvensen kan være i talespråk.

Vil passiv forsvinne?

En grunn til at passiv brukes mindre i skrift, kan være den generelle talemålspåvirkningen på skriftspråket, ønsket om en enklere og mer muntlig setningsbygning. Passiv kan virke mer upersonlig, distansert, kanskje kjølig og stivt. I dag godtar vi en mer direkte uttrykksmåte, uten å finne det uhøflig eller påtrengende. I reglementer, bruksanvisninger, oppskrifter o.l. brukes mye aktiv, ofte med imperativ og annen direkte henvendelse til leseren. For eksempel står det ikke lenger Konvolutten åpnes ved å rive langs kanten, men Riv langs kanten og trekk innholdet ut.

Bruken av passiv har gått mye tilbake, og det fins ikke noen egen "nisje" for passiv. Likevel er det grunn til å tro at passiv vil ha en plass i språket fortsatt. Det er en uttrykksmulighet som kan være nyttig å ha, både i tale og skrift. Kanskje vil det tekstgrammatiske momentet være en plussfaktor når det gjelder synet på passiv, sammen med kunnskapen om mulighetene for nyansering som passiv gir.

(Språknytt 2/1991)