Småstoff
Trenger du huskeråd?
Huskeråd stod det på en plakat på et loppemarked. Den som ikke kjente ordet og tok til å analysere det for å finne ut hva det nå kunne bety, måtte lure på om det bestod av huske + råd, husk + eråd eller hus + keråd.
Råd er et kurant ord, eråd fins ikke. Ikke keråd heller. Altså må vi i første omgang gjette på at huske + råd er det riktige. Men galt er det likevel. Den riktige analysen er faktisk hus + keråd, eller rettere sagt hus + geråd, som står skrevet husgeråd i ordboka. Ordet betyr "kjøkkenredskaper".
Men noe ord geråd fins altså ikke. Geråd opptrer bare i sammensetninger. Det er opprinnelig et lån fra nedertysk Gerad, som betyr 'utstyr'. Jf. høytysk Gerät, som betyr "redskap, apparat".
Når uttalen huskeråd – og dermed den tilsvarende skrivemåten – har kunnet oppstå, er det fordi folk har oppfattet dette ordet som en helhet og ikke som en sammensetning der ordet hus er førsteleddet. Og når den ustemte lyden s i hus- støtte sammen med den stemte lyden g- i geråd under slike omstendigheter, mistet g-en stemtheten og ble uttalt som den tilsvarende ustemte konsonanten, nemlig k.
Vi har inntrykk av at ordet husgeråd ikke er så vanlig lenger, men det lever altså i loppemarkedverdenen, for vi har sett skrivemåten huskeråd flere ganger i slike sammenhenger.
Norsk namnelag
Norsk namnelag (NNL) har til føremål å vekkja interesse for og styrkja kjennskapen til namn, namnevitskap og namnevern. Det gjeld stadnamn, personnamn, namn på husdyr og anna, dvs. heile namneskatten i samfunnet, medrekna samiske og finske (kvenske) namn. Dette arbeidet skal gjerast såleis at det kan vera til gagns for folk og land i det heile og vitskap og kultur særskilt.
Laget skal vera ein bindelekk mellom alle som har interesse for namn og namnegransking, og det skal ta opp samarbeid med vitskaplege institusjonar og offentlege styresmakter.
Den viktigaste oppgåva til namnelaget er å fremja allmenn kunnskap om og kjennskap til namn og namnegransking. Laget skal dessutan driva kursverksemd og stø innsamlingsarbeid og utgjeving av skrifter og bøker som har med namnegransking å gjera.
Laget har berre individuelle medlemmer. Organisasjonar og institusjonar vert rekna som einskildmedlemer. Alle vert medlemmer av laget når dei tingar tidsskriftet som laget gjev ut. Årspengane er for tida 150 kroner.
Namnelaget gjev ut tidsskriftet Namn og Nemne og meldingsbladet Nytt om namn. Årspengane er for tida 150 kroner.
Tidsskriftet og meldingsbladet har stoff som er av interesse både for lek og lærd. Stoffet representerer ulike namneinteresser, og det gjev eit representativt bilete av kvar norsk namnegransking står til kvar tid. Å vera medlem av Norsk namnelag er ein grei måte å halda seg orientert om kva som skjer i norsk namnegransking, på.
Ein kan verta medlem i Norsk namnelag ved å venda seg til Norsk namnelag, Nordisk institutt, Sydnesplassen 7, 5007 Bergen. Tlf. 55 58 24 06. Faks: 55 58 96 60. E-post: gunnstein.akselberg@nor.uib.no
Del denne siden
