Leder: Tid for ord

Den 22. juni i år ble Ivar Aasen-tunet i Ørsta åpnet. Dette skjedde 150 år etter at en av hjørnesteinene i Aasens arbeid – Ordbog over det norske sprog – kom ut. Ordboka er i år kommet ut i ny utgave med latinsk skrift, og den er ikke bare en hjørnestein i Aasens arbeid, men et viktig grunnlag for hele den nynorske skrifttradisjonen. Den utgjør også en viktig del av kildematerialet for prosjektet Norsk ordbok, som Lars S. Vikør skriver om i dette nummeret av Språknytt. Dette ordbokprosjektet, som til nå har pågått i (minst) femti år, er uten sammenlikning den største ordbokssatsing i Norge, og det omfatter ord både fra dialektene og fra det nynorske skriftspråket. Prosjektet er av en slik størrelse at det i vår til og med ble presentert i Dagens Næringsliv, en avis som vanligvis ikke ofrer spalteplass på humanistisk forskning, og slettes ikke på norske dialekter og nynorsk skriftspråk. Men så var det også økonomien og tidsperspektivet avisa var mest opptatt av. Departementet har nemlig gått inn for at ordboka skal være ferdig i 2014, og det krever både økte ressurser og en effektivisering av arbeidsrutinene. Som brukere av ordboka og som humanister som er vant til å tenke i lengre tidsbaner enn «kjappe» økonomer, får vi håpe at de nye rammene for prosjektet ikke går på bekostning av kvaliteten i ordboka!

Som andre store forskningsprosjekt har også dette hatt flere spinoff – eller kanskje bør vi kalle det side- eller ringvirkninger (jf. Helge Sandøys artikkel). Blant annet vil den elektroniske databasen være verdifull for kommende ordboksarbeid og for mye annen språkforskning. I tilknytning til prosjektet er det også utviklet betydelig datafaglig kompetanse. Det siste fører oss over til Jon Grepstads artikkel, som handler om språklig likestilling på datamaskinen. Informasjonsteknologien er et raskt voksende område, der internasjonal teknologi støter sammen med språk og kultur på en langt mer direkte og faretruende måte enn før. I denne sammenhengen blir det viktig at internasjonal teknologi og internasjonale markedskrefter ikke får overstyre norske kulturelle verdier. Som minoritetsspråk er nynorsk spesielt utsatt. Men målet må selvsagt være å ta vare på alt norsk språk – både bokmål og nynorsk.

Og så får vi håpe at barn og unge ikke helt slutter å lese, med de konsekvenser det ville få for norsk skriftkultur og for ord og ordforståelse. Rolf Jacobsen peker i diktet Bildene på at «ordene har fått lengre vei å gå» i vår tid – de kommer ikke så selvfølgelig inn «i stua» lenger. Kanskje bør vi ofre litt ekstra tid – og penger – på å gi dem en plass i «sofaen» igjen?

Kjell Ivar Vannebo