Småstoff

• Et bynavn i språkkampen
• Boteråd mot ukjende namn på kjende stader
• Jerusalem og Al Quds
• Hva betyr läderlapp?
• Hovudavtalen på nynorsk
• Språkrådet får fire fagråd
• Stipend til mastergradstudentar
• Godt navnevett i Bergen
• Nordterm 2007
• Språkhaldningar i Norden
• Nordisk språkerklæring
• Teolog og målgranskar – men mest det siste

Et bynavn i språkkampen

Hans Ross (1833–1914) utgav i 1895 Norsk Ordbog, som han selv svært så beskjedent kalte Tillæg til «Norsk Ord-bog» af Ivar Aasen. Dette «tillegget» er en ordbok på 997 sider og inneholder rundt 60 000 oppslagsord. Den kom ut på Albert Cammermeyers forlag, Christiania.

I 1914 kom Steinar Schjøtt (1844–1920) med sin Norsk Ordbok med ordtyding paa norsk-dansk til skule- og literært bruk. Den er på 617 sider og har rundt 36 000 ord. Også den tar Ivar Aasens Norsk Ordbog som utgangspunkt. Schjøtts ordbok kom ut på Det Norske Samlaget, Oslo.

Allerede i 1877 hadde statlige myndigheter fornorsket den gamle skrivemåten Christiania til Kristiania, og i 1897 tok kommunale etater den modern skrivemåten i bruk. Men Albert Cammermeyers forlag var et privat firma, og private kunne skrive navnet på byen slik de ville. I dette tilfellet Christiania. I 1914 brukte nynorskforlaget Det Norske Samlaget ingen av disse skrivemåtene, men bynavnet Oslo isteden. Det var selvsagt for å fremheve det rotnorske, for i motsetning til Kristiania er Oslo et slikt navn.

Navnet Christiania fikk byen i 1624 etter den dansk-norske kongen Kristian 4., som tvangsflyttet innbyggerne i det som den gang het Oslo, fra det som nå heter Gamlebyen, til området rett nord for Akershus festning. Den gamle byen var kort tid før blitt helt ødelagt av brann. Navnet Oslo ble gjeninnført fra 1.1.1925 etter vedtak i bystyret.

Boteråd mot ukjende namn på kjende stader

I avisene kan ein stundom finna stadnamn som Styria, Silesia, Cornouailles og Danube. Namna er ukjende for dei fleste, men stadene kjende, for på norsk heiter dei Steiermark (i Austerrike), Schlesien (i Polen), Cornwall (i England) og Donau (i fleire land). Somme journalistar veit ikkje at stadnamn ikkje alltid er dei same i alle språk. No kan dei få god hjelp i Geografiske navn i flere språk.

Dei viktigaste delane av boka er listene Fra norsk til andre språk, Fra andre språk til norsk, Fra gresk til norsk og Fra kyrillisk til norsk, i alt 380 sider. Kyrillisk er namnet på eit alfabet, ikkje på eit språk. Russisk og fleire andre språk, t.d. bulgarsk, ukrainsk og serbisk, brukar det kyrilliske alfabetet.

Ei liste over viktige geografiske nemningar, med omsetjing til ei rad språk, finn me òg. Av ord som tyder elv, kan nemnast: bahr (arab.), fiume (it.), fleuve (fr.), fljót (isl.), flod (da., sv.), Fluss (ty.), folyó (ung.), gol (mon.), he (kin.), irmak (tyr.), jogi (est.), johka (sam.), joki (fin.), potamós (gr.), reka (ru.), rio (port.), río (sp.), river (eng.), rivier (ned.), stroom (afr.), upe (latv.), älv (sv.). Altså spesielt mykje for dei spesielt interesserte.

Vigleik Leira: Geografiske navn i flere språk, Novus forlag 2006. ISBN 978-82-7099-447-2. 425 sider, 385 kroner.

Jerusalem og Al Quds

Den byen som vi kjenner som Jerusalem, heter også Al Quds, men ikke på norsk, for den eneste tillatte norske navneformen er Jerusalem. Al Quds er arabisk og betyr «den hellige», og i muslimske land er Al Quds det vanlige navnet.

I oversettelser av Bibelen til en del språk som i all hovedsak snakkes av muslimer, f.eks. tyrkisk, persisk og tadsjikisk, brukes derimot navnet Yerusalim eller lignende navneformer.

Hva betyr läderlapp?

Läderlapp er et dyrenavn, og som vi  ser av bokstaven ä, er ordet svensk. Oversett ordet direkte til norsk, bruk fantasien og finn svaret på hvilket dyr det er!

Forslag til løsning steg for steg:

1 Läder betyr «lær», f.eks. i lærstøvler.
2 Lær betyr «skinn».
3 Lapp betyr «lapp».
4 Lapp betyr «fille».
5 Läderlapp betyr direkte oversatt «skinnfille».
6 Läderlapp er altså et dyr som ser ut som en skinnfille.
7 Det dyret som ser ut som en skinnfille, er flaggermus.

Andre norske ord for «flaggermus» er kveldskingle og skinnvengje.

Tankegangen bak betegnelsene läderlapp og skinnvengje er altså i stor grad den samme.

Hovudavtalen på nynorsk

For første gong ligg dei to viktigaste dokumenta for partane i arbeidslivet, hovudavtalen og hovudtariffavtalen, føre på nynorsk.

• Det er på tide, seier statsråd Heidi Grande Røys. Eg er veldig glad for at vi har fått gjort dette. Eg set stor pris på det gode samarbeidet vi har hatt med Språkrådet i denne saka.

• Eg vil òg nemne at det var Anders Folkestad i Utdanningsforbundet som kom med ideen. Ein svært god idé, seier fornyings- og administrasjonsministeren.

– Dette er eit gledeleg politisk initiativ som eg vil rose statsråden for. Det skulle berre mangle at ikkje vi stiller opp i slike samanhengar, seier Sylfest Lomheim, direktør for Språkrådet.

Stipend til mastergradstudentar

Språkrådet delte i desember i 2006 ut fire stipend, kvart på 20 000 kroner, til studentar som skriv mastergradsoppgåve om bruk av engelsk i Noreg eller påverknad frå engelsk på norsk. Utdelingar som dette har vore mest årvisse ein periode no, og har gjeve oss mykje ny kunnskap om slike emne. Det nye denne gongen var at Språkrådet ønskte å leggje særskilt vekt på undersøkingar av språkbruk i arbeidslivet og næringslivet, og derfor var talet auka frå to til fire stipend, som ei prøveordning. Interessa var god, og det kom inn i alt åtte søknader.

Dei fire studentane som fekk stipend i 2006, skriv om haldningar til bruk av engelsk i reklame retta til norske f orbrukarar, om bruk av engelske ord i rollespel, om bruk av engelske fagtermar blant flyteknikarar og om årsaker til særskriving av samansette ord.

Godt navnevett i Bergen

I desember 2006 delte Språkrådet ut tre diplomer for godt navnevett i Bergen. De som fikk diplom, var Kos Dykk (dykkesenter), Fruktbar (spisested) og De ti bud (budtjeneste). Hvert år deler Språkrådet ut diplom for godt navnevett til bedrifter og foretak som har valgt gode norske navn på virksomheten. Utdelingen er et ledd i arbeidet for å motvirke unødvendig bruk av engelsk i norsk. Siden den første utdelingen i 1991 har over 300 foretak fått diplom.

Nordterm 2007

Arrangementet Nordterm 2007 finner sted ved Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen i juni 2007. Det består av et kurs i og en konferanse om terminologi. Kurset varer én dag og holdes onsdag 13. juni, mens konferansen løper fra torsdag 14. til lørdag 16. juni. Begge deler er gratis. Det hele avsluttes med en utflukt med festmiddag lørdag kveld for dem som vil være med. Man kan melde seg på både kurs og konferanse eller bare en av delene.

Mer informasjon her: http://gandalf.aksis.uib.no/nordterm/index.page

Språkhaldningar i Norden

Boka Nordiske språkhaldningar. Ei meiningsmåling inneheld analysar av haldningane folk i Norden har til bruk av engelsk i sitt eige land. Grunnlaget for analysane er ei kvantitativ meiningsmåling som er gjord i dei sju språksamfunna i Norden. Kvart språksamfunn har sitt kapittel i boka, og i sluttkapittelet er det ei jamføring mellom landa. Boka er ein rapport i prosjektet Moderne importord i språka i Norden. Generell informasjon om prosjektet ligg her: http://moderne-importord.info/

Tore Kristiansen og Lars Vikør (red.): Nordiske språkhaldningar. Ei meiningsmåling. Novus forlag 2006. ISBN 978-82-7099-439-7. 248 sider. Ca. 290 kroner.

Nordisk språkerklæring

Utdanningsministrene i de nordiske landene har vedtatt en felles erklæring om nordisk språkpolitikk. Erklæringen tar blant annet sikte på å styrke nabospråkundervisningen i skolen og gjøre de nordiske språkene synlige i offentligheten, for eksempel i TV og film. Det tas også til orde for å utvikle flere internordiske ordbøker, både elektroniske og papirbaserte.

Teolog og målgranskar – men mest det siste

Hans Matthias Elisæus Ross frå Mandal levde frå 1833 til 1914. Han var utdanna som teolog, men søkte aldri noko prestekall. Tidleg greip interessa for målgransking og målreising han, og dif or studerte han målvitskap i Tyskland, England og Skottland. Han arbeidde som lærar til han i 1877 fekk statsstipend og kunne gå heilt inn for målgransking.

Ross hjelpte til med å samla tilfang til den andre utgåva av ordboka til Ivar Aasen, som kom ut i 1873. Også etter den tid heldt Ross fram med å samla inn målføretilfang. Han fekk tilbod om professorat, men sa nei takk til det og ofra seg heilt for vitskapleg arbeid. Hovudverket hans er Norsk Ordbog. Tillæg til «Norsk Ordbog» af Ivar Aasen, Christiania 1895, som han gav ut tillegg til heilt til året før han døydde. Attåt ordboka skreiv han det store samleverket Norske Bygdemaal (1906–1909).

Ordboka til Ross er den største ordboka til no over det nynorske målet. Ho inneheld meir enn 40 000 ord som ikkje finst i ordboka til Aasen, og dessutan ei mengd tilleggsopplysningar om ord i ordboka til Aasen, så boka til Ross er noko større enn den. Ross-ordboka har vori og er framleis uunnverleg for alle som vil studere norsk mål, og ho er ei viktig kjelde for granskinga av dei andre germanske måla også.