Klipp

– Jeg falt først for rettskrivningen hans. Det var komma og punktum på riktig plass, men det tok 14 dager før jeg svarte.

Nygifte Elisabeth Jarnæs (62), som fant sin Bjørn Thingvoll (66) på Internett, intervjuet i Helgeland Arbeiderblad

***

Kvifor har det seg at ein som norsk akademikar får ekstrapoeng om ein skriv på engelsk, når akademikarar i Tyskland og Frankrike ikkje får det? Vil ein ikkje ha Frankrike som språkleg mal, kan ein sjå til Polen, Sverige, og til og med Danmark. Sistnemnde ein nasjon der ordet «språkpolitikk » hittil har vore eit framandord. Faktumet er at danane i januar 2007 fekk ei lov som skal sikre at «det danske sprog bruges og ikkje viger for engelsk». Når vart dansk meir verd for danskar, enn kva norsken er for nordmenn?

Kommentator Janne G. Sørgulen i Studvest

***

– Jo mer norsk som fortsatt fins, jo lettere er det for meg å gjøre jobben  min. Jo flere ord jeg har til rådighet, jo større muligheter har jeg når jeg skriver vitser eller fortellinger – jo mer har jeg i verktøykassen. Det irriterer meg at mennesker bruker engelske ord der det finnes brukbare norske.

Forfatter og humorist Knut Nærum, intervjuet i Aftenposten

***

– Unnskyld, hva er adressen til dette stedet?
To svartkledde ser på meg.
– Excuse me?
– Hva er adressen til dette stedet?
– The address?
– Ja. Adressen.
– Oh. Kongens gate. Five.
– Kongens gate fem?
– Yes. I don’t speak Norwegian.
Du må jobbe litt mer med engelsken din hvis du vil ha meg til å tro på det, du både ser og høres ut som en østlending, tenker jeg.

Journalist i Dagens Næringsliv, Veslemøy Aga, som har besøkt det nye Oslo-hotellet Grims Grenka, der gjestene tiltales på engelsk.

***

– Man kan ikke leike seg til godt morsmål. Hardt arbeid må til. Vi er antakelig den siste generasjonen som kan norsk. Folk skriver borti staur og vegger, men skammen over å stave feil er blitt borte. Det kommer dere til å merke på nye generasjoner journalister. De har kun stavekontrollen å ty til.

Forfatter Anne B. Ragde, intervjuet i Journalisten

***

Det er verken behov for eller ønskelig med noe forbud mot lån av utenlandske ord og uttrykk, men det bør skje gjennomtenkt og bevisst. Det er dessverre altfor mange eksempler på unødvendig språkforurensning som skyldes likegyldighet eller manglende forståelse for språks betydning.

Østlendingen på lederplass