Leder: Stortinget

Stortinget har vedtatt ny språkpolitikk. Det skjedde den 28. april. Den har ett overordnet mål: å ta vare på norsk som et fullverdig og funksjonelt skriftspråk i overskuelig framtid.

Stortinget har altså sluttet seg til det synet at norsk språk er presset. Det har videre sluttet seg til at språket vårt blir mer og mer presset viss vi ikke greier å føre en kraftfull kulturpolitikk. Det er essensen. Skal norsk språk overleve i framtida, må det ha:
– prestisje på sentrale samfunnsområder
– verdi i yrkeslivet
– appell hos de unge

Derfor har Stortinget vedtatt å overvåke utviklinga. I hver stortingsperiode skal Kulturdepartementet presentere en rapport over språkets tilstand. Slik gir Stortinget seg selv muligheten til å vurdere tiltak og korrigere kurs i egen politikk fjerdehvert år.

Stortinget ønsker at språk skal være et såkalt sektorovergripende politikkområde, slik miljøpolitikk er det. Et spørsmål som angår de fleste etater, ikke bare kultur og utdanning. Strategien ellers må være å bruke norsk når vi kan, engelsk (eller andre språk) når vi må. Vi må som samfunn utvikle parallellspråkkompetanse – evnen til å veksle mellom (et fullverdig) morsmål og (best mulig) fremmedspråk. Får vi dette til, har vi lykkes. Da vil vi høre til på det internasjonale førstelaget. Får vi det ikke til, havner vi blant B-nasjonene – de landene som verken er velfungerende språklig hjemme eller fulldyktige i engelsk ute. Få der ute bryr seg om hvordan Norge takler denne situasjonen.

Det er førti år siden sist Stortinget hadde språkpolitikk på dagsordenen. I 1980 var det bokmålsrettskrivningen som var temaet. Rettskrivning skal stadig være et tema – og et ansvar for Språkrådet – men hovedsaken på totusentallet blir altså språkstrategisk arbeid. Vedtakene i Stortinget våren 2009 markerer at vårt land nå er kommet på linje med resten av Europa når det gjelder språkpolitikk.

Så får vi se da, Peer, …

Av Sylfest Lomheim