Huldrefolk og andre band i Belgia

AV TARALD LIE

 

Spør man en middels musikkinteressert italiener om hva han eller hun forbinder med Norge, er sjansen stor for at svaret vil bli «true Norwegian black metal». Fenomenet har vokst seg ut av undergrunnen, har utviklet seg og i økende grad blitt allment akseptert, både hjemme og ute. I dag er sjangeren kjent som en av norsk kulturs største – og ikke minst mest innflytelsesrike – musikalske eksportartikler.

I likhet med nordmenn som mer eller mindre vellykket har prøvd å uttrykke «true feelings» inspirert av sine engelsktalende forbilder de siste 50 årene, prøver nå ikke så rent få utlendinger å oppnå «the true black metal feeling» ved at de i tillegg til å ty til sjangerens karakteristiske musikalske og visuelle formler i økende grad også bruker det samme språket som heltene fra nord, både når bandet skal døpes og tekstene skal hyles. At det menes alvor, kan man f.eks. se når innbitte fans av norske svartmetallband velger å fordype seg i norsk språk og litteratur ved Romas største universitet, La Sapienza, nettopp på grunn av sin fascinasjon for musikken og kulturen rundt den.

Folklore

Norske band med navn som er inspirert av folklore, myter og eventyr, som Troll, Jotunspor, Bak De Syv Fjell og Ved Buens Ende, får nå konkurranse av Draug (Italia), Huldrefolk (Belgia), Trollskogen (Østerrike), Eventyr (Tyskland) og Trollheimen (Ungarn). Navn som henspiller på det okkulte, forekommer fremdeles også ganske hyppig. I USA har man Hekseri, Onde Aander og Hvelvengel av Helvete (sic), i Nederland fins Trolldom, mens engelske Trollmann av Ildtoppberg vel er noe av det mer smilebåndvennlige innen sjangeren.

Natur, klima og dyr

Skog, villmark og dertil hørende mystikk er tema som går igjen i mange hardbarka bandnavn og tekster. I Norge har vi Myrkskog, Svarttjern og In the Woods (sic), mens man i Spania finner bandet Skogen Kallar, på Martinique Skog Skrike Blod (sic), nå omdøpt til Skogens Blod Gråter, i England Skog og Svart Tre, i USA Mørk Skog og i Tyskland Skogstillhet.

Det kan se ut til at værbitte norske svartmetallere har utviklet et nært forhold til enkelte nordlige klimatiske og meteorologiske fenomener: Iskald, Isvind, Nattefrost, Rimfrost, Taake og Storm er alle navn på herværende band, prosjekter eller utøvere, som sannsynligvis har gitt inspirasjon til band som Sterkvind (Portugal), Sola Svartnar (Frankrike), Vinterfrost (Italia), Nordlys, Vinterriket (Tyskland), Vinternatt (Belgia) og Vinterstorm (Nederland).

Dyreriket er også representert i navnejungelen, og hva er vel skumlere enn Skrubben sjøl? Ulver, Gylve «Fenriz» Nagell og eventuelt Varg Vikernes kan skule fornøyd i skumringen og se at navnearven er ivaretatt av utenlandske band som Nattvarg (Frankrike), Vargnatt (Hellas), Varulv (Østerrike), i tillegg til Død Ulv og Natteulf (USA).

Det urnorske

Dragningen mot det «urnorske» og klassisk norrøne er betydelig, også i utlandet. Fra i utgangspunktet å være mest forbundet med satanisme og okkultisme higer svartmetallere nå mer og mer etter naturens iboende kraft og mystikk og de førkristne tiders hedenske tankegods, og mange blir penset inn på gammel åsatru: Tor og Odin er «true», og vikingtidens krigsestetikk blir glorifisert både i tekster og det visuelle uttrykk. Et voksende publikum legger sin elsk på tidlig middelaldersk mytologi og begrepsunivers, og det gjør at norske band som Einherjer, Ragnarok, Helheim, Valhall og Nidhogg ser ut til å ha valgt gode og inspirerende varemerker med økende relevans og gjenklang i markeder langt utenfor kongeriket.

Hvor viktig denne språklige påvirkningen er, kan selvfølgelig debatteres. Vel florerer språklige klisjéer, og det er nok av tendenser til ufrivillig komikk – ikke så ulikt den følelsen man sitter igjen med når enkelte norske artister får trang til følelsesutløp på engelsk – men morsmålet vårt er uansett på en ganske udiskutabel og prestisjefylt opptur innen dette ekspanderende området.

Kilde: Martin Kvam (Brak): Liste over utenlandske metallband med norske navn.

 

-- Tarald Lie er musiker, tidligere hovedfagsstudent ved Institutt for britiske og amerikanske studier, Universitetet i Oslo.