Sang og musikk, også tekst, da

Vi har grunn til å være stolte av norsk musikkproduksjon. Den slår røtter langt utover landets grenser, og vi har fått mye anerkjennende oppmerksomhet fra nasjoner som vi ser på som verdens fremste kulturbærere. Verden synes at norsk musikk er eksotisk. Tenk at vi kan sitte her oppe i fjellene og snøen, ved havet, blant alle isbjørnene og hvalene og skape musikk. Det er klart det preger musikken, tenker de utenlandske musikkjournalistene, og de mener all norsk musikk har en felles «sound». Altså, vi har klart å skape en norsk musikkmerkevare der ute, vår egen nisje. Så hvorfor i all verden synger vi da på engelsk?

At andre land liker musikken vår, er ikke ensbetydende med at musikere og låtskrivere tjener penger på den. Ikke lenger i disse tider da Hvermannsen ser det som sin rett å laste ned musikk på Internett. Med mindre man er hyperkommersiell, er de fleste av oss avhengige av større og større territorier, utlandet, for å klare å leve av musikeryrket. Konserter, øyeblikksopplevelsen, er svært viktig. Det er disse situasjonene musikere ånder for. Å nå frem til publikum, kommunisere, skape opplevelser, i beste fall være med på å forandre noe. Det betyr ikke så mye om dette skjer på norsk eller engelsk. Men musikken må fungere.

I sommer deltok jeg i en debatt arrangert av Språkrådet og Gramart der temaet nettopp var hvorfor så få norske band og artister synger på norsk. I forkant googlet jeg språkets tilstand, og det viste seg å være triste saker. I Aftenpostens Innsikt i juli stod det at «I løpet av de siste 60 årene har 230 språk forsvunnet». Dette er tydeligvis et problem som strekker seg langt utover Norges grenser og språkdebatten her.

Det kan dermed virke som om utfordringen er den samme for språket og musikken, kampen for mangfoldet.

Men det er ikke noe galt med å synge på norsk. Det er heller ikke noe galt med lyden av språket vårt som gjør den oppgaven umulig, men man må ha lyst til å synge på norsk. Det kan være fåfengt med musikken om den ikke fremføres med overbevisning. Vi trenger flere eksempler, forbilder og idoler her. Når man ser slike eksempler, må oppgaven være å trekke dem frem i lyset og gi dem positiv oppmerksomhet.

I en verden full av effektivisering, globalisering og markedsliberalisme synes det allerede å finnes en undergrunn som tørster etter det spesielle og unike, det lokale og særegne. Verden har allerede gitt Norge oppmerksomhet på dette området. Hvem vet, kanskje vil de ha norske tekster også?