Klipp

– Bare fyrste månaden fann me fem, kanskje seks, feil i norskboka vår.

Sjette klasse på Tokke skule, intervjua i Telemark Tidend. Klassen er med i tevlinga Nysgjerrigper 2010 med eit prosjekt der dei undersøkjer kvaliteten på språket i norskboka Ord for alt, 6. Klassen hadde funne 29 feil.

***

NDLA har vært kritisert for dårlig nynorsk, blant annet i kroppsøvingsfaget. Ja, det er virkelig ille. Hvorfor skal elever på videregående anstrenge seg for å skrive god nynorsk når en autorisert læremiddelleverandør bruker grautmål? Enda mer beklemmende er det å se svake tekster – også på bokmål – med åpenbare feil i selveste norskfaget. Dette underbygger inntrykket av at NDLA fortsatt har preg av glade, entusiastiske amatører. Mitt inntrykk, uten å ha sjekket ut alle fag, er at gode tekster er det siste man har tenkt på.

Bokmeldar Mette Hofsødegård i Aftenposten, om Nasjonal digital læringsarena (NDLA)

***

Et av spørsmålene fra marokkansk politi er hvorfor hun sendte en SMS med semikolon, bindestrek og en parentes – et såkalt blunkende smilefjes – til [Khalid] Skah. Meldingen ble sendt etter at de norske spesialsoldatene hadde smuglet de to Skah-barna ut av det nordafrikanske landet i juli 2009.

[Anne Cecilie] Hopstock bekrefter at hun sendte denne SMS-en til eksmannen for å markere at hun hadde triumfert i den ekstremt dramatiske barnefordelingssaken.

Frå ein nyheitsartikkel i VG Nett

***

Til nå har nettdebatter klart å få leskedrikken Urge tilbake på 1,5-literflasker og Kringkastingsrådet til å kreve «Drømmehagen» tilbake på NRK1. Men har de gjort noe mer fundamentalt med oss som folk? Har de flyttet grenser, bygget solidaritet, løftet politiske saker eller veltet byråkrater og statsråder? Har de gjort oss mer tolerante? Situasjonen er kanskje ikke så ille som mange vil ha det til. Men problemet er at det er aggresjon, møkkaprat og slarv som skaper oppmerksomhet og temperatur. Og det er den type klikkdrivere som får medieoppslag. Ikke den seige og malende diskurs.

Frode Bjerkestrand, journalist, i ein kommentar i Bergens Tidende

***

Det står bra til i Norge, det står bra til i norsk samfunnsforskning, og det er vel i alle fall en svak sammenheng mellom de to.

Det som har lykkes dårligere, er visjonen om godt leselig norsk. Redaktørene [i Tidsskrift for samfunnsforskning] har forsøkt. Mariken Vaa, for eksempel, var ubønnhørlig: Alle artikler som ville «fokusere på», ble returnert uten nåde. Grunnleggerne advarte mot «esoterisk terminologi», men det har ikke etterfølgerne klart å respektere.

Vi har en fantastisk flora av vitenskapelige tidsskrifter på norsk. Det setter de forskningspolitiske myndighetene merkelig lite pris på. De mener det er bedre at norske forskere publiserer i lite leste tidsskrifter på engelsk enn i gode tidsskrifter på norsk.

Stein Ringen, professor ved Universitetet i Oxford, i eit innlegg om Tidsskrift for samfunnsforskning i Aftenposten