Leiar

«Dansk retskrivning er kommet under pres, fordi en stor del af befolkningen er begyndt at chatte, blogge, twitre og i det hele taget at udtrykke sig på skrift i det offentlige rum», sier direktør i Dansk Sprognævn, Sabine Kirchmeier Andersen, til avisa Politiken.

I gamle dager var det bare de språkflinke som skrev. Nå kan alle skrive for alle på nettet. Da blir det også flere tekster med mange feil. Forskning viser at lesing og skriving henger sammen. For å bli god til å skrive må man lese mye – helst også gode tekster. I en nettdebatt på nrk.no nylig var det 41 prosent som sa at «stavefeilene florerer i blogger og på Facebook, og det påvirker folk. Noe må gjøres!» I 2008 viste en undersøkelse at 80 prosent av oss mener at skolen gjør for lite for å lære elevene å skrive korrekt. Når Språkrådet blir spurt om SMS-språk og blogging undergraver folks sans for god språkføring og korrekt språk, er det vanskelig å svare bastant ja eller nei. Fra forskning vet vi at mange liker å bruke dialekt på Facebook, men hva skriving på Facebook sier om eventuell manglende evne til å skrive korrekt, har vi lite kunnskap om. Kanskje skriver unge på Facebook som de gjør på skolen – feilfritt eller ei – kanskje bryter de språkreglene bevisst.

En god språkbruker behersker et vidt register. Han kan skrive slang eller dialekt på SMS, men skiller mellom sjangrer; han skriver en feilfri jobbsøknad og blogger så det gnistrer! Bloggeren Ida Jackson skiller mellom innadvendte og utadvendte bloggere. De utadvendte bloggerne skriver for en stor hop, mens de innadvendte tjatrer til en engere krets. Hvis man vil bli lest av mange, er det liten tvil om at det lønner seg å følge korrekt rettskrivning.

De som før i tida kviet seg for å vise skriveferdighetene sine, ville kanskje misunne oss den skrivetreningen og skrivegleden det går an å utvikle i sosiale medier. Publisering bør også virke skjerpende. Gleden ved å skjerpe seg er et godt utgangspunkt for nødvendig, tradisjonell skriveopplæring.

Av Sigfrid Tvitekkja