Buon appetito!
Italiensk mat har for lengst blitt allemannskost i Norge. At en rekke italienske lånord blir brukt på det norske kjøkkenet, ser vi også i ordbøkene våre. Ordenes betydning er kanskje ikke like kjent. For hva betyr egentlig ciabatta og spagetti? Og har antipasti noe med pastamotstand å gjøre?
AV ERLEND LØNNUM
For å ta det siste først: Svaret er nei. Anti betyr her ’før, foran’ og er en variant av den latinske forstavelsen ante-, i motsetning til anti-, som ellers betyr ’imot, motsatt’, mens hankjønnsordet il pasto (flertall i pasti) betyr ’matrett, måltid’. Antipasti er altså det samme som ’forretter’. Hunkjønnsordet la pasta betyr på sin side ’deig’ og er et fellesord for makaroni (hule og runde), spagetti (lange og tynne) og andre pastatyper. Så hvis vi etter et utsøkt tre retters måltid på en restaurant i Milano ønsker å gi komplimenter til kelneren, er det viktig å holde seg til den maskuline varianten: «É stato un pasto molto buono.» En velsmakende pastarett kunne vi derimot beskrive som «una pasta molto buona». Basta così – nok om det.
Mat og musikk – mangiare e musica
Det florerer ikke akkurat av lånord fra moderne italiensk i norske ordbøker, i motsetning til fra gresk, latin, tysk og engelsk. Det er derimot påfallende og neppe overraskende at de fleste italienske ordene er hentet fra kokkenes og musikernes verden. Og fra kosthold dukker det fortsatt opp et og annet nytt lån – se bare i dagens ordbokmeny nedenfor. Der finner vi fristende matretter som stadig flere nordmenn serverer og serveres, det være seg hjemme eller ute, på en pizzeria («paihus»), et trattori («trakteringshus») eller et osteri (vertshus).
Fra den klassiske musikken i Italia stammer det naturligvis også mange lånord, jf. oversikten over italienske tempi nedenfor. I Bokmålsordboka og Nynorskordboka er det tatt inn et musikalsk knippe. Der danses det tarantell fra Taranto, der synges det ritornell og bel canto (’vakker sang’), gjerne virtuost akkompagnert av stradivariuser og pianoforter (’svakt og sterkt’), og der spilles det folkekomedier og maskeball med bajazzoer og harlekiner på scenen. Dessuten møter vi mafiosi fra camorraen og casanovaer og impresarier på jakt etter henholdsvis kvinner og kunstneriske talenter. Og ikke minst nytes livet ved spisebordet, gjerne over et glass chianti.
Mer eller mindre – più o meno
Et særtrekk ved italiensk er den utbredte bruken av suffikser som henges på substantiver og adjektiver for å modifisere betydningen, gi dem en annen form. De mest typiske er forminskelsessuffiksene (diminutivi), som ofte sammenfaller med såkalte kjæleordssuffikser (vezzegiativi) som -ino og -etto: En jente heter ragazza, en liten jente ragazzina eller ragazetta; en mann heter uomo, en liten mann omino eller ometto.
Italienerne bruker i tillegg forstørrelsessuffikser (accrescitivi) som -one: En stor mann heter omone, en stor jente ragazzona. Og til slutt kan ordene få en nedsettende betydning (peggiorativi) gjennom endelser som -accio: En gutt heter ragazzo, en lømmel ragazzaccio; en kvinne heter donna, et fruentimmer donnaccia, en sladrekjerring donnicciuola og en skjørtejeger donnaiuolo.
På spisekartet finner vi en rekke slike forminskninger og forstørrelser, blant annet pastatypene tortellini (’små kaker’) og tortelloni (’store kaker’) og spagettivariantene spaghettini og spaghettoni: Spaghi er snorer, spaghetti tynne snorer, spaghettini syltynne snorer og spaghettoni litt tykkere snorer. Spaghettini har sånn sett blitt utsatt for en dobbeltforminskning (-etti og -ini). En annen velkjent matrett er den innbakte pizzaen calzone, som ganske beskrivende betyr ’stor strømpe’.
Det er altså ingenting å si på billedbruken i det italienske matspråket, ei heller på evnen til å nyte maten, for det er nok ikke tilfeldig at stare in pappardelle (’å fråtse pasta’) er et uttrykk for å nyte livet – la dolce vita.
---
Ordbokmeny
(med ingredienser fra Bokmålsordboka og Nynorskordboka)
| Forretter – antipasti |
| ciabatta – ’tøffel’ minestrone – av minestra ’suppe’ og minestrare ’servere’ |
| Første hovedretter – primi piatti |
| lasagne – jf. latinsk lasanum ‘gryte’ makaroni – jf. makron, av maccare ’kna, gjøre bløt’ pizza mozzarella – ’avskåren pai’, av mozzare ’skjære av’ |
| Andre hovedretter – secondi piatti |
| fisk med brokkoli (’spirer’), pesto (av pestare ’knuse’) og parmesan – ost fra Parma kjøtt med gorgonzola – ost fra Gorgonzola utenfor Milano |
| Desserter – dolci |
| tiramisu – ’dra meg opp’ |
Pastaens betydning
(utvalg fra menyer i Norge)
cannelloni = store rør; cannello ’lite rør, kanyle’
fettuccine = små bånd; fetta ’skive, stykke’
linguine = små tunger; lingua ’tunge; språk’
orecchiette = små ører; orecchio ’øre’
pappardelle = som slukes; pappare ’sluke’
penne = fjærpenner; penna ’penn; fjær’
rigatoni = som er storriflet; rigare ’gjøre stripet’
rotelle = små hjul; ruota ’hjul’
spaghetti = tynne snorer; spago ’snor’
tagliatelle = som er utskåret; tagliare ’skjære ut’
Il Tempo Gigante*
Tempobetegnelser og andre klassiske musikkuttrykk utgjør italienernes største bidrag til norske ordbøker. Ikke minst i konsertsalen spiller de en viktig rolle.
Adagio og allegro, piano og forte, largo og presto – dette er velkjente italienske begreper for enhver musiserende, fra mezzosopraner og koloratursangerinner til kontrabassister og konsertfiolinister. Derfor er de også lånt inn i språket vårt og tatt inn i ordbøkene.
Toneangivende italienere
På det filharmoniske området har vi arvet ord som maestro (’mester’), som vi i Norge bruker om orkesterdirigenter, mens italienerne også titulerer sine lærere, komponister, kapellmestere og sågar tømmermenn som maestroer.
Ifølge Bokmålsordboka kan orkesteret spille sine preludier, interludier og postludier og sine fuger, invensjoner og partitaer både stakkato (’oppstykket’) og pizzicato (’knipset’), rubato (’stjålet’) og ostinato (’hardnakket’). Dessuten må vi ikke glemme de mange musikkinstrumentene med italiensk opphav, som trompet (’liten basun/tromme’) og klarinett (’lite og klart’), bratsj (viola da braccio ’armfiolin’) og cello (violoncello ’liten kontrabass’). Her klinger altså igjen noen av språkets mange diminutiver.
I det hele tatt har det italienske språket en betydelig påvirkning på norsk konsertliv og matlaging. Dermed basta. Punktum, finale.
*Tittelen betyr ’supertempoet; den kjemperaske’ og er ikke hentet fra Italia, men fra navnet på racerbilen i Ivo Caprinos film Flåklypa Grand Prix.
---
Musikkens betydning
(utvalg fra Bokmålsordboka)
adagio = langsomt
allegro = lystig
andante = rolig
cantabile = melodiøst, sangbart
crescendo = med stigende styrke
diminuendo = med avtagende styrke
forte = kraftig
furioso = vilt, lidenskapelig
grandioso = storartet, pompøst
grave = alvorlig
largo = langsomt og bredt
legato = bundet
maestoso = høytidelig
presto = svært hurtig
prestissimo = så hurtig som mulig
prima vista = ved første syn, uten forberedelse
ritardando = gradvis langsommere
-- Erlend Lønnum er rådgiver i Språkrådet.
Del denne siden
