Fortsatt bacon og ciabatta

 En gang iblant møter jeg folk som tror at Språkrådet er svært opptatt av å endre skrivemåten av kjente og kjære ord. For eksempel tror noen at det har blitt bestemt at bacon skal skrives «beiken», men i ordbøkene står fortsatt bare bacon. Hvordan kan dette ha seg?

Bakgrunnen er denne: Vår forgjenger Norsk språkråd vedtok i 2004 nye valgfrie skrivemåter av ca. 25 ord som var kommet inn i norsk, både bokmål og nynorsk, fra andre språk. Kulturdepartementet godkjente vedtakene i 2005. Blant annet ble rekkert godtatt ved siden av racket, og snaks ble godtatt ved siden av snacks. «Beiken» var riktignok fremmet som et forslag til møtet i Norsk språkråd, men forslaget ble ikke vedtatt, selv om «beiken» ligger mye nærmere de vanligste uttalevariantene enn bacon.

Det at et forslag som ikke ble vedtatt, fortsatt blir husket åtte år senere, sier noe om hvor konservative vi er når det gjelder skrivemåten av ord. Dette er ikke noe spesielt for oss som skriver bokmål og nynorsk. Det er en generell tendens til at skriftspråkene endrer seg langsommere enn tale­språkene. Sakte, men sikkert godtar vi likevel en hel del endringer i skrivemåter.

I år kan vi markere at det er 150 år siden myndighetene vedtok den første rettskrivningsreformen her til lands. Det var årets 200-årsjubilant Knud Knudsen som hadde foreslått endring­ene, og reformen betraktes gjerne som hans første store seier i kampen for å fornorske det danske språket. I 1862-reformen ble Miil til Mil, Huus til Hus, troe til tro, Philosoph til Filosof og Charakteer til Karakter. Det er liten tvil om hvilke av disse stavemåtene vi kjenner oss mest fortrolige med i dag.

I dette nummeret av Språknytt kan du blant annet lese om ord vi har fått fra italiensk. Språkrådet har ikke tenkt å skynde seg med å foreslå norske måter å skrive pizzicato og ciabatta på.

God lesning!