Meninger om språk

Les hva politikeren, journalisten, redaktøren, forskeren og mange andre sier om norsk språk.

Anette Trettebergstuen, kultur- og likestillingsminister
«Vi må gjera meir for å få norsk på skjermen.»	Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) proklamerte kjærleiken sin til både språk, språkpolitikk og Språkrådet i talen ho heldt på Språkdagen den 9. november. Kva er eigentleg grunnen til dette engasjementet? Les intervjuet med Anette Trettebergstuen.
Sofie Høgestøl, juridisk kommentator
«Det juridiske språket er vanskelig for mange, og det blir et demokratisk problem når folk ikke forstår vedtaksbrevene de får. Det går ut over rettssikkerheten.»	Hun har knapt gått på norsk skole, og hun snakker engelsk med familien sin. Likevel brenner Sofie Høgestøl for fagspråk og formidling på norsk. Les intervjuet med Sofie Høgestøl.
Jens Kihl, politisk kommentator
«Eg brenn for god rettskriving, men eg trur det er mykje viktigare å løfte språkmangfaldet.»	I kva grad blir språkpolitikken og språklova eit tema i valkampen denne hausten? Vi har bede politisk kommentator Jens Kihl om å ta ein titt i spåkula. Les intervjuet med Jens Kihl.
Aslak Sira Myhre, nasjonalbibliotekar
«Det er et problem at internasjonale giganter har såpass stor makt over den teknologiske utviklinga i Norge.»	Han har en langsiktig plan om å bli en gretten mann som skriver syrlige leserinnlegg i avisa. Men før den tid skal nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre gjøre sitt for å holde det norske språket levende. Les intervjuet med Aslak Sira Myhre.
Abid Raja, kulturminster
«Språkleg mangfald er eit gode, ikkje eit problem.»	Han vaks opp på biblioteket og snakkar fire språk flytande. På vidaregåande vart han plassert i innvandrarklasse med lettlese pensum. Nå har han lagt fram Noregs fyrste heilskaplege språklov. Les intervjuet med Abid Raja.
Aili Keskitalo, sametingspresident
«Alle som bruker et minoritetsspråk, reflekterer mer over språket.»	Sametingspresident Aili Keskitalo vokste opp med norsk som førstespråk, men kjente et savn etter forfedrenes språk. Som voksen bestemte hun seg for at samisk skulle være heimespråket. Les intervjuet med Aili Keskitalo.
Hallvard Sandberg, journalist i utanriksredaksjonen, NRK
«Eg jaktar alltid på bilde som folk kan kjenne seg att i.»	Epidemiologi, prevalens og serologiske undersøkingar? Koronapandemien har ført med seg ei rekkje ord som ikkje er så lette å forstå. Ei av hovudoppgåvene til journalist Hallvard Sandberg er å forstå og forklare oss kva all informasjonen eigentleg betyr. Les intervjuet med Hallvard Sandberg.
Tore Bratt, kommunikasjonssjef ved Helgelandssykehuset
«Jeg ønsker meg en klarspråksbevegelse i alle departementer.»	Det er i motbakker det går oppover, det kan Tore Bratt skrive under på. Som kommunikasjonssjef ved Helgelandssykehuset starta han et lite klarspråksprosjekt. Etter mange år og mye masing har prosjektet nå fått status som nasjonalt satsingsområde. Les intervjuet med Tore Bratt.
Thor Gjermund Eriksen, NRK-sjef
«Vi har eit stort ansvar for den langsiktige språklege utviklinga, samtidig må vi vera relevante her og nå.»	Kva er samanhengen mellom Bredtvet videregående skole i 1983 og NRK i 2019? Thor Gjermund Eriksen og nynorsk er to av stikkorda. Les intervjuet med Thor Gjermund Eriksen.
Nikolay Astrup, digitaliseringsminister
«Skal vi oppnå et digitaliseringsvennlig regelverk, må vi ha et digitaliseringsvennlig språk.»	– Teknologien må tilpasse seg det samfunnet vi lever i, sier digitaliseringsminister Nikolai Astrup. Han lover at språket blir ivaretatt i det digitale skiftet. Les intervjuet med Nikolai Astrup.
Richard Wood, britisk ambassadør i Norge
«For å forstå kva som er viktig for nordmenn, må me meistre språket.»	Han er den høgste representanten for Storbritannia i eit land der «alle» snakkar engelsk. Likevel begynte han på norskkurs med ein gong han fekk jobben. Møt ambassadør Richard Wood. Les intervjuet med Richard Wood.
Marit Vogt-Svendsen, doktor i tegnspråklingvistikk
«Hvordan kunne noen mene at tegnspråk er et fattig språk bare fordi det er forskjellig fra talespråk?»	Marit Vogt-Svendsen kjempet hardt og lenge for at norsk tegnspråk skulle få status som fullverdig språk. Det er ikke rart hun blir satt pris på. Les intervjuet med Marit Vogt-Svendsen.
Trine Skei Grande, kulturminister
«Som kulturminister vil eg seie at språk er den kanskje viktigaste kulturberaren i samfunnet.»	Kulturminister Trine Skei Grande har hjarte for språk, både som politikar og privatperson. Les intervjuet med Trine Skei Grande.
Ola E. Bø, teatermann
«Scenespråket har vært selve dannelsesidealet for korrekt tale.»	Ola E. Bø er glad for at scenespråket ikke er hva det en gang var. – Det Norske Teatret har flyttet den språklige estetikken på scenene her til lands, mener han. Les intervjuet med Ola E. Bø.
Botolv Helleland, namnegranskar
«Stadnamn er historia om menneska si evne til å overleve.»	Botolv Helleland er den fremste formidlaren av stadnamn her til lands. Han er glad for den store publikumsinteressa for namna våre, men av og til må han snakke folk midt imot. Les intervjuet med Botolv Helleland.
Unn Røyneland, språkviter
«Mange har følelser og meninger om språk, og da er det viktig at vi som språkvitere bidrar med den kunnskapen vi har.»	Unn Røyneland i Språkrådets framtidsutvalg mener det offentlige spiller en nøkkelrolle i arbeidet for å unngå at norsk blir et hjemmespråk. – Vi kan ikke vente at de kommersielle aktørene gjør jobben alene, sier hun. Les intervjuet med Unn Røyneland.
Kari Veiteberg, biskop
«Kva for eit gudsbilete er det om ein ikkje kan snakka til Gud slik ein snakker på kjøkenet?»	Ho kjempar for at røystene som har måtta teia, skal verta høyrde. Og ho synest du skal verta betre kjend med Vastji og Abisjag. Kari Veiteberg er ny biskop i Oslo. Les intervjuet med Kari Veiteberg.
Jon Fosse, forfattar
«Alle språk bestemmer på sin måte kva du kan seia.»	I byrjinga vart det sagt om litteraturen til Jon Fosse: «Slik er Vestlendingen.» Men etter at bøkene hans har vorte omsette til meir enn førti språk, er det vanskelegare å setja merkelappar på mannen i Grotten. Les intervjuet med Jon Fosse.
Linda Eide, programleiar
«Det har vore draumen min i tjue år: meir svineri på nynorsk.»	I «Eides språksjov» får ho folk til å le med språklege krumspring og populærvitskapleg formidlingsevne. Men Linda Eide forstår seg ikkje på dei som kallar henne komikar. Les intervjuet med Linda Eide.
Jacob Oftebro, skuespiller
«Det som er så deilig med dansk, er at det er så kraftig. Det har mye pasjon i seg.»	Jakob Oftebro er skuespilleren som føler seg like hjemme i det danske sprog som i morsmålet norsk. Men det har krevd både terping og innsats – og smerter i tunge og gane. Les intervjuet med Jacob oftebro.
Terje Lohndal, språkforsker
«Det er en illusjon å tro at man kan greie seg godt i det norske arbeidslivet uten å kunne norsk.»	Norges yngste professor kunne valgt en karriere på USAs eliteuniversiteter, men språkviteren Terje Lohndal lengtet hjem til den norske samfunnsmodellen. Han er tross alt fremdeles en vanlig gutt fra landet. Les intervjuet med Terje Lohndal.
Kristin Fridtun, filolog, forfattar og føredragshaldar
«Det å vera transperson kan stela litt av merksemda.»	Hen er korkje han eller ho og kallar seg sjølv «skeiv nynorsking», for transitivt kjønn og retronynorsk står hjarta hens nær. «Hen er eit artig ord og skader då ikkje norsk på noko vis», seier filologen Fridtun. Les intervjuet med Kristin Fridtun.
Nils Ole Oftebro, skuespiller
«Det å gjøre skrift til tale er en fabelaktig del av skuespilleryrket.»	Han er først og fremst seg selv, med det talte ord i sin makt og med meninger om mer enn teaterspråk. Men han gir også stemme til andre, på scene og lerret, i fjernsyn og lydbøker. Nils Ole Oftebro er talespråket i egen person. Les intervjuet med Nils Ole Oftebro.
Marita Kristiansen, språkforskar
«Me må vere gode forbilde, så studentane får eit nært forhold til norske termar.»	– Me må bruke meir norsk som undervisningsspråk, ikkje berre av språkpolitiske omsyn, men fordi me les, lærer og hugsar betre på morsmålet, meiner Marita Kristiansen. Ho talar varmt om både fagspråk, norsk – og engelsk. Les intervjuet med Marita Kristiansen.
Curt Rice, rektor
«Jeg synes det skal utrolig mye til for å forsvare å skrive en doktorgrad på norsk.»	Vi bør undervise mer på engelsk og mindre på norsk i høyere utdanning, mener Curt Rice, nyansatt rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Les intervjuet med Curt Rice.
Arne Torp, språkforskar
«Det er ei stor glede å leve i det norske språksamfunnet.»	Arne Torp likar betre å fortelje om norsk språk enn å forske på det. Han elskar at nordmenn er språkinteresserte, men undrar seg rett som det er over korleis det folkelege engasjementet artar seg. Les intervjuet med Arne Torp.
Irmelin Kjelaas, språkforsker
«Presset for å skrive på engelsk provoserer meg.»	Hun har deltatt i Grand Prix. Hun heier på det norske språket. Hun ypper med akademia. Og hun snakker asylbarnas sak. Språkforsker Irmelin Kjelaas er ikke redd for å ta bladet fra munnen. Les intervjuet med Irmelin Kjelaas.
Daniel Ims, seksjonssjef i Språkrådet
«Gode holdninger er alfa og omega når et språk skal vekkes til live.»	Situasjonen er alvorlig for flere av Norges nasjonale minoritetsspråk. Norsk dominerer i samfunnet og trenger vekk andre språk som har lange tradisjoner i landet. Kan et truet språk reise seg og bli vanligere igjen? Les intervjuet med Daniel Ims.
Åse Wetås, hovedredaktør (nå direktør i Språkrådet)
«Det er perfekt å bruke nettet til å presentere ordbøker.»	Det er bare å gratulere! Materialet til Norsk Ordbok 2014 teller nå over 100 millioner ord og 3 millioner sedler av det ordrike slaget. Og snart skal Åse Wetås sette kronen på verket med det tolvte og siste bindet i denne kulturskatten av en ordsamling. Les intervjuet med Åse Wetås.
Tor Guttu, hovudredaktør
«Språkutviklinga går langsamare enn ein skulle tru.»	Om du i dei siste førti åra har slått opp i ei ordbok, er det ikkje usannsynleg at Tor Guttu har hatt eit ord med i oppslaget. Han er nemnleg leksikograf – ein av dei som samlar nye og gamle ord frå A til Å og set dei inn i ein samanheng. Les intervjuet med Tor Guttu.
Hilde Haualand, sosialantropolog
«Vi kan ikke bytte ut tegnspråk med høreapparater.»	Da Hilde Haualand tok doktorgraden som den første døve i Norge, var det som å gå gjennom lydmuren. For det er tungt å nå toppen alene og måtte møte en mur av taushet når det er tale om tegnspråk. Les intervjuet med Hilde Haualand.
Ragnhild Bjørge, språksjef i NRK
«Folk er så engasjerte og følgjer så nøye med at vi i NRK må skjerpe oss heile tida.»	Dialekt og målform. Teksting og ordval. Diksjon og pauselydar. Den nye språksjefen i NRK har nok å halde styr på i Noregs største medieinstitusjon. For meiningane er mange blant årvakne lyttarar og sjåarar. Les intervjuet med Ragnhild Bjørge.
Yann de Caprona, ordbokforfatter
«Norsk kulturarv er den rene skattkisten for en ordsamler.»	Og i ordet var slutten. For det er ord det har handlet om fra ende til annen hos ordsamleren Yann de Caprona. Det er faktisk tusenvis av dem, med nitide forklaringer og levende beretninger, i hans mesterverk Norsk etymologisk ordbok. Les intervjuet med Yann de Caprona.
Lauren Pedersen, marknadsførar
«Eg meiner at det finst ein marknad for det heilnorske – på norsk.»	Utepils og fylleangst. Syden og hyttetun. Det måtte ein newzealending til for å opne augo våre for desse særnorske orda. No finn vi dei endåtil på T-skjorter over heile landet, trykte til vårt bryst. Les intervjuet med Lauren Pedersen.
Per Egil Hegge, journalist
«Det er et sterkt varsel at man får en rød strek under ordet stilnivå på datamaskinen.»	Per Egil Hegge svarer støtt på spørsmål om det norske språk og sier gjerne sin mening om ordbruken i det offentlige rom. Hans daglige spalte «Språket vårt» har stått på trykk i Aftenposten i over ni år. Der oppklarer han mellom mye annet forskjellen på å elske sin og hans kone. Les intervjuet med Per Egil Hegge.
Hadia Tajik, tidlegare kulturminister
«Vi må kommunisere til barn og unge at nynorsk er ein del av samtida.»	Dette er ei oppmoding frå og eit kjenneteikn ved Noregs fremste utøvar av ordmakt. Språkminister Hadia Tajik er tunga på vektskåla når det er tale om språkmangfald, målformer og verbal formidling. Les intervjuet med Hadia Tajik.
Davy Wathne, journalist
«Det har blitt så viktig å være først med nyhetene at man bevisst dropper korrekturen.»	Davy Wathne har ordet i sin makt og øser av sin kunnskap, til glede og irritasjon for tv-publikum og pressekolleger. Han er en mann med meningers mot, også når det gjelder språk: «Sportsspråket er bedre enn sitt rykte.» «Avskaffelsen av skolelatinen var en skandale.» «Nynorsk er en berikelse.» Og så videre. Les intervjuet med Davy Wathne.

Vil du ha flere intervjuer og mer språkstoff hjem i postkassa? Fyll ut skjemaet under:

Jeg bestiller gratis abonnement på Språknytt

Navn/namn*:

Firmanavn/firmanamn (la stå tomt ved privatadresser):

E-post*:

Adresse*:

Postnummer*:

Poststed/poststad*:

Land:

Jeg gir Språkrådet lov til å kontakte meg i forbindelse med arrangementer og spørreundersøkelser / Eg gir Språkrådet lov til å kontakte meg i samband med arrangement og spørjeundersøkingar*:

Ja Nei

Del denne siden