Klipp

I KAMPEN OM strømmemarkedet blir vi knøttsmå. Når giganter braker sammen, er det de minste det går hardest utover. Nå er det ikke nytt at små kulturnasjoner møter press utenfra, men den nye konkurransen om TV-vanene og TV-tida vår innebærer enda tøffere tider for norsk kultur, norske fortellinger, norsk språk. […] For hver «Heimebane» og «Neste sommer» vil det dukke opp nye «Stranger Things»-snakkiser, «Game of Thrones»-suksesser, superhelter og «Star Wars»-spin offs.

Reidar Spigseth, i Rogalands Avis

***

DET Å GREMME seg over dårlig norsk er en av de fremste klassemarkørene vi har her i landet, og danner grunnlaget for et usynlig fellesskap som strekker seg på tvers av økonomi, utdanning og politisk tilhørighet, og kjennetegnes av sin evne til å kanalisere sin kjærlighet til fedrelandet på sosialt akseptable måter. Språk er identitet, og få ting er mer identitetsskapende enn å regelmessig ergre seg over mennesker som sier et snarere enn en kompliment.

Aksel Kielland, i Morgenbladet

***

– HVIS STATEN SELV ikke bruker den norske rettskrivningen, så gir det oss veldig dårlige argumenter overfor resten av befolkningen. Hvorfor skal vi bruke den felles rettskrivningen som vi har? Jo, fordi vi trenger et godt og tydelig kommunikasjonsmiddel, og vi trenger et godt redskap for å drive god lese- og skriveopplæring. Vi trenger den normen for å ha et godt og stabilt skriftsystem. Hvis staten selv ikke har respekt for det, så er det vanskelig for oss å med stor pondus kunne si at dette må alle forholde seg til.

språkdirektør Åse Wetås, i Morgenbladet

*** 

DU HUSKER KANSKJE innlegget mitt i Aftenposten om sj- og kj-lyden? Jeg er en av dem som sier sjærlighet og sjole, og jeg lever godt med det. Men jeg har fått mange reaksjoner. Noen er bekymret for meg. «Er det ingen i familien som bryr seg om deg? Du burde fått hjelp av logoped! Er du dum? Tror du noen kommer til å ville ansette deg?» Jeg kan berolige dere, jeg har det helt fint. Og jeg har ikke skiftet mening.

Agnes Nordvik (16), i Aftenposten

***

HVIS NORSK VAR godt nok for Henrik Ibsen, Sigrid Undset og Tarjei Vesaas – og stadig kan brukes av forfattere som Per Petterson, Maja Lunde og Karl Ove Knausgård – er det ingenting som tyder på at det har vesentlige mangler. Tvert imot er norsk – og slektningene i den nordiske språkfamilien – fleksible redskaper i rask utvikling. Norsk er også den tydeligste markøren for Norge som nasjon. Skal det fortsette slik må vi jobbe aktivt for at norsk skal være det dominerende og naturlige språket på alle viktige samfunnsområder.

John OIav Egeland, i Dagbladet