Ordklimaet 2018

No image

Fjorårets språkbruk preges av miljøpessimisme. Men plogging og matredding gir lys i mørket og viser en viss velvilje.

AV ERLEND LØNNUM

En rekke mer eller mindre negativt ladde klimaord vant ordkåringene rundt om i verden i fjor: Norsk fôrkrise, svensk flygskam, engelsk toxic, tysk Heißzeit og spansk microplástico er blant de utvalgte.

Norsk skjebne og krise

I Norge kåret Språkrådet skjebnelandsmøte til årets ord 2018. Ordet ble tatt i bruk da Kristelig Folkeparti skulle avgjøre hvilket regjeringsalternativ partiet ville forhandle om.

– Bruken av ordet skjebnelandsmøte viser hvor avgjørende hendelsen var, ikke bare for KrF som parti og Knut Arild Hareide som partileder, men også for veien videre i styringen av Norge. Det er ikke første gang skjebne- blir brukt som førsteledd i et sammensatt ord for å gi ordet tyngde, men vi kan trygt si at det sjelden har vært mer dekkende enn i dette tilfellet, uttalte Språkrådet. 

På de fem neste plassene på ti-på-topp-lista kom grottegutt, sosionomisere, plogging, fattigdomslykke og matredder (se begrunnelse for utvalget).

Livsstilsordene plogging – det å plukke søppel på joggetur – og matredder – en som sørger for å kaste minst mulig mat – er etter manges mening en optimistisk motvekt til miljøpessimismen.

Radioprogrammet «Språkteigen» valgte det entydig negative fôrkrise som et beskrivende ord for situasjonen etter fjorårets tørkesommer.

– Dette rammet veldig mange i et stort geografisk område og er brutalt på en måte vi ikke helt kan forestille oss. Vi bruker kanskje ordet krise for mye, men dette var virkelig en krise, sa jurymedlem Toril Opsahl til NRK.

Svensk skam og dansk hvitvask

Også i Sverige satte klimadebatten spor i språket. Et av nyordene var flygskam: «känsla av att det ur miljösynpunkt är en förkastlig handling att flyga».

Flyskam er veldig tidstypisk. Detbetegner den dårlige samvittigheten som plager mange av oss fordi forbruket vårt påvirker klimaet negativt, uttalte Anders Svensson, nyordsredaktør i Språktidningen.

Danskene på sin side skammet seg over at året ble preget av hvitvasking av penger og andre bankskandaler. Det gjorde at Dansk Sprognævn og radioprogrammet «Klog på sprog» rangerte hvidvask øverst, i konkurranse med blant annet habitbandit (hvitsnippforbryter).

Engelsk gift

Oxford Dictionaries trakk frem toxic (giftig) som det mest typiske ordet: «In 2018, toxic added many strings to its poisoned bow becoming an intoxicating descriptor for the year’s most talked about topics.»

Ordbøkene melder om 45 % økning i antall oppslag på toxic på deres nettsider. Ordet har dessuten dukket opp på flere felter enn før: toxic masculinity, toxic relationship, toxic culture.

Andre toppkandidater i engelskspråklige land er misinformation fra britiske dictionary.com, single-use (engangsbruk) fra britiske Collins og justice (rettferdighet) fra amerikanske Merriam-Webster.

Fransk velvilje

Franskmennene utpekte bienveillance som sin favoritt, etterfulgt av climat og infox (en foreslått forfransking av fake news). Det franske ordet for godhet og velvilje, bienveillance, skal ha hatt et markert oppsving det siste året.

– Vi la merke til at bruken av ordet bienveillance fulgte utviklingen på sosiale medier, som et slags skjold mot det hatet som formidles på disse plattformene, sa ordbokredaktør Marie-Hélène Drivaud til Le Figaro.

Tysk hete og spansk plast

Gesellschaft für deutsche Sprache så tilbake på en rekordvarm sommer og knyttet årets ord Heißzeit (hetetid) til klimaendringene (Klimawandel), i god språklig analogi til Eiszeit (istid).

I Spania ble microplástico (mikroplast) en av vinnerne foran to andre klimaordkandidater, verbene descarbonizar – det å redusere karbonutslipp – og hibridar – det å gjøre noe hybrid, som i produksjonen av hybridbiler.

Sveitsisk dobbeltørn

I Sveits skapte en fotballkamp en ny betydning av ordet Doppeladler (dobbeltørn). Tre albanskættede spillere på det sveitsiske landslaget formet en dobbeltørn med hendene i en kamp mot Serbia, jamfør ørnen i det albanske flagget. Det førte til heftige diskusjoner om dobbeltborgeres lojalitet og om polarisering og nasjonalisme. Juryen skrev: «Dobbeltørnen har landet i den sveitsiske hverdagen.»

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter

Publisert:26.02.2019 | Oppdatert:25.03.2019