Emneord gir godt norsk fagspråk

AV OLE VÅGE

Emneord er særskilte ord som hjelper oss å finne den informasjonen vi leter etter, enten det er i bøker, i artikler, i arkiv eller på nettsider. Emneordene er nesten som koordinater på et kart: Er de mangelfulle eller upresise, blir det vanskelig å finne fram. Skal de kunne brukes, må de være konsistente og presise.

Emneord er en viktig del av fagspråket

– Når vi registrerer en ny bok i bibliotekbaser ved universiteter og høyskoler, legger vi til emneord som dekker temaet til publikasjonen. Emneordene gjør det mulig for studenter, vitenskapelig ansatte og andre å søke og finne relevant faglitteratur, forklarer Hegna, som har arbeidet med emneord på Universitetsbiblioteket i Oslo i mange år.

På universitetene og høyskolene er emneordene oftest fagtermer eller faguttrykk. En kan si at de er en del av fagspråket.

– Også når publikasjonen er på engelsk, tysk eller fransk, må vi legge til norske emneord. Søking med emneord på ett språk, f.eks. bokmål eller nynorsk, gir litteratur på mange språk i trefflista.

Av og til finnes det ikke norske fagtermer om emnet fra før. Da kan det være at fagbibliotekaren må lage en norsk fagterm som kan brukes som emneord for publikasjonen.

Knut Hegna nevner fagtermen gait recognition fra studiet av menneske- og dyrebevegelser. En ny publikasjon om emnet måtte få et norsk emneord. Løsningen ble ganglagsgjenkjenning, som speiler betydningsinnholdet til fagtermen, altså automatisk gjenkjenning av ganglaget til mennesker og dyr. I andre tilfeller er kontakt med fagfolk nødvendig for å komme fram til et godt emneord.

Nå er ganglagsgjenkjenning registrert sammen med 10 779 andre emneordposter i basen Realfagstermer, et verktøy som realfagsbibliotekene ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen har utviklet sammen, og som dekker alt fra kjemi og biologi til fysikk og astronomi. Et felles verktøy gir konsistente ordvalg og skrivemåter for emneordene. Innholdet i slike verktøy blir gjerne kalt kontrollert vokabular blant bibliotekarer. Vokabularet i Realfagstermer inneholder også synonymer og anvisninger til beslektete emneord.

– Realfagstermer er et viktig bidrag til norsk fagspråk. Vi har samarbeidet med studentmållaget, slik at alle emneord også foreligger på nynorsk. Dermed kan en finne emneord parallelt på engelsk, bokmål og nynorsk og i noen tilfeller vitenskapelige termer på latin, sier Hegna.

– Arbeidet med emneord er språkpolitisk viktig, men vi er avhengig av at det blir satt av penger, og at det er folk til å gjøre jobben. Til nå har arbeidet i stor grad vært drevet av folk på entusiastisk grunnlag ved siden av vanlig arbeid.

Andre viktige emneordbaser er Humord, for humaniora og samfunnsvitenskapene, internasjonale MeSH, for helse og medisin, og Dewey (se faktaboks).

Emneord gir gjenkjennelige nettsider

Det er ikke bare i bibliotekene at emneord er et viktig verktøy. Nettsider er gjerne strukturerte ved hjelp av emneord, også i offentlig sektor. Det er de opptatt av i det nye Digitaliseringsdirektoratet (Digdir).

– Vi jobber for at det skal bli lettere for innbyggerne å finne informasjon om offentlige tjenester på nettsider på tvers av administrative grenser og nivåer i offentlig sektor. Derfor utvikler vi en felles emneordliste, som blir kalt Los, i samarbeid med en rekke offentlige organisasjoner, sier Øystein Åsnes, seniorrådgiver i Digdir.

I kommunene blir ofte ulike ord brukt for like tjenester. Heter det returordning, retursystem, resirkulering, kildesortering, gjenvinning eller renovasjon? Et felles og konsistent språk og en felles navigasjonsstruktur skal gjøre det lettere for oss å finne informasjon på nettsidene, samme hvilken kommune vi bor i. Det skal Los bidra til.

– Los er en flerspråklig og fritt tilgjengelig ressurs, utviklet for både bokmål og nynorsk, det er selvsagt for oss. Ordlista inneholder også emneordene på engelsk, for vi ønsker å legge til rette for innbyggere som ikke kan norsk. I tillegg til emneord inneholder Los en «pakke» med foreslåtte søkeord, slik at en tar høyde for hva folk faktisk søker etter på nettsidene, sier Åsnes.

– Vi ser for oss at emneordene, som er kvalitetssikret, kan brukes på flere andre områder også, for eksempel i språkteknologiske tjenester som automatisk oversettelse mellom bokmål, nynorsk og engelsk.

Emneord er språkpolitikk

– Arbeidet med å utvikle og kvalitetssikre emneord er kanskje ikke like synlig for alle, men det er viktig, ikke minst for fagspråket vårt, sier Åse Wetås, direktør i Språkrådet.

Emneordbaser og andre elektroniske ressurser inngår i et fagspråklig kretsløp, der nye fagtermer blir dannet og gjort tilgjengelige. På den måten får fagmiljøene et felles, enhetlig norsk fagspråk. Ny teknologi og felles format for utveksling av data mellom baser gjør det dessuten mulig å gjenbruke emneordene på tvers av basene.

– Da blir det lettere å standardisere fagspråket, og nye, norske fagtermer kan lettere slå rot i språket vårt, sier Wetås.

Emneord kan være et viktig bidrag til Termportalen, den nasjonale søkeportalen for fagspråk og terminologi som blir utviklet ved Universitetet i Bergen. Dessuten kan emneord være et viktig tilskudd til Språkbanken ved Nasjonalbiblioteket, der språkdata blir gjort tilgjengelig for utvikling av språkteknologiske produkter. Men arbeidet med emneord omfatter mer enn det å velge ut og lage presise ord.

– Gode emneord på begge målformer gjør kunnskap og informasjon tilgjengelig for alle. I Norge er det helt avgjørende at innbyggerne kan bruke sin egen målform når de skal finne fram, enten det er på offentlige nettsider eller i bibliotekbaser. Det er en demokratisk rett. Derfor må ansvarlige institusjoner sørge for at det finnes nok ressurser til å vedlikeholde og utvikle emneordlistene på begge målformer, sier Wetås.

-- Ole Våge er seniorrådgiver i Språkrådet.