Vanskelig å forstå helseinformasjon

No image

En ny undersøkelse viser at en av tre sliter med å forstå og vurdere den helseinformasjonen de får. – Dette kan være ekstra alvorlig under pandemien, sier professor Kjell Sverre Pettersen ved Oslomet.

For første gang er helsekompetansen i den norske befolkningen kartlagt i en stor, representativ undersøkelse. Undersøkelsen viser at hele 33 prosent strever med å finne, forstå, vurdere og bruke helseinformasjon.

– Disse personene kan for eksempel ta medisiner feil, eller de klarer ikke å følge de kunnskapsbaserte helserådene. Vi kan dermed risikere å få en gruppe personer i Norge som blir stående på utsiden og ikke klarer å forholde seg til viktig helseinfo, sier forskningsleder og professor Kjell Sverre Pettersen i en forskningsartikkel på oslomet.no. 

Ekstra alvorlig under pandemien 

De som synes det er vanskelig å forstå helseinformasjon, strever også med å vurdere informasjonen kritisk. 

– Dette kan være ekstra alvorlig nå som det er så viktig at myndighetene når frem til innbyggerne med viktig kvalitetsinformasjon om covid-19, sier Pettersen.  

– I verste fall kan mange bli «fanget opp» av andre aktører som kommer med lettfattelige og uvitenskapelige helsepåstander og løsningsforslag.

Det er størst andel som skårer lavt på kunnskap om egen helse, det vil si at de mangler sentrale kunnskaper om hva som kan være gode tiltak for å oppnå god helse. Dette gjelder nesten tre av ti.  

– Begrenset helsekompetanse kan påvirke helsen i et livslangt perspektiv, forklarer Pettersen. – De som har lav kompetanse, kan bli mer utsatt for sykdom. 

Nesten halvparten av de spurte sier at de synes det er vanskelig å vurdere om informasjonen fra massemedia som handler om helserisiko, er til å stole på.  

– Mange synes det er vanskelig å vite hva som er vitenskapelig fundert helseinformasjon, og hva som ikke er det, sier Pettersen.

Vanskelig informasjon om helsetjenester 

En del strever også med å finne, forstå og bruke informasjon om helsetjenester, og hele 44 prosent synes det er vanskelig å vurdere fordeler og ulemper ved ulike behandlinger. 

– Hvis du har begrenset helsekompetanse i en slik sammenheng, kan det påvirke hvordan du forholder deg til sykdom, og hva du gjør når du får ulike symptomer, sier Pettersen. 

Over halvparten av de spurte synes det er vanskelig å finne frem innenfor helsevesenet, og de strever med å finne informasjon om kvaliteten på en bestemt helsetjeneste eller hvilke rettigheter de har som pasient.  

– Dette må helsetjenestene ta innover seg, siden de ønsker at brukerne skal spille en mer aktiv rolle fremover.  

Digital helsekompetanse

Forskerne har også undersøkt hvordan det står til med nordmenns digitale helsekompetanse, det vil si evnen til å søke etter helseinformasjon digitalt, generelle digitale ferdigheter og hvor godt forberedt vi er på å ta i bruk digitale helsetjenester.  

– Dessverre tyder resultatene våre på at nettopp grupper i befolkningen som bruker helsetjenester ofte, later til å være svakere forberedt på å ta i bruk digitale helsetjenester. Det er en utfordring når mer og mer blir digitalt, sier Pettersen.  

Les hele intervjuet og mer om undersøkelsen på nettsidene til Oslomet.

HVA ER HELSEKOMPETANSE?
Helsekompetanse beskriver et menneskes evne til å forstå, vurdere og bruke helseinformasjon for å kunne ta beslutninger om egen helse. Helsekompetanse er den norske termen for «health literacy».
FAKTA OM UNDERSØKELSEN
Undersøkelsen er gjennomført av Oslomet, Helsedirektoratet og Høgskolen i Innlandet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Det vil komme en tilsvarende undersøkelse som kartlegger helsekompetanse hos fem innvandrergrupper (somaliere, tyrkere, pakistanere, vietnamesere og polakker), samt en rapport der data om helsekompetansen i Norge skal sammenlignes med helsekompetansen i ca. 20 andre europeiske land.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter

Publisert:08.03.2021 | Oppdatert:08.03.2021