– Alle samer er like gode samer

AV INGERID JORDAL

– At dette er en følelse man har, må jeg bare akseptere. Men som president vil jeg si klart og tydelig at det ikke finnes annenrangs samer. Det har jeg aldri opplevd i min 30 år lange karriere i samepolitikken, sier Muotka.

Hun er sjøl fra Øst-Finnmark og vokste opp med norsk som hjemmespråk. Hun forteller om en stor innsats for å snakke samisk og videreføre det til sine barn.

– Fornorskinga var knallhard for alle samer, og det gagner ikke saken vår å peke på hverandre for å finne syndebukker. Skal man ta språket tilbake, må man gjøre en betydelig innsats sjøl.

Muotka forteller at det kommer få søknader til Sametinget fra kystkommunene.

– Sametingets ordninger er for alle samer, men de krever at kommunen, laget eller foreninga tar initiativ sjøl. Vi ser gjerne at det kommer flere søknader, og gjerne fra Gamvik kommune.

Hva tenker du om at noen opplever det som diskriminerende at samisktalende gis mer taletid enn norsktalende i Sametinget?

– Regelen er ment å oppmuntre oss som ikke har samisk som morsmål, til å bruke språket. Vi er flere som trenger ekstra tid på å få fram ordene, rett og slett fordi det er vanskelig for oss. Samtidig er samiske ord ofte lengre enn norske ord, og man har funnet ut at det tar lengre tid å si det samme på samisk som på norsk. Samisk er jo ikke et møtespråk, men et praktisk retta språk. Jeg skjønner at de norsktalende kan se dette som noe negativt, men det er altså ment som en hjelp for samisktalende.