Klipp

– BETYDNINGEN AV NORSK i forskning er økende. […] Det skjer ei stor endring i forskningen, der formidling står mer sentralt. Målet er å få forskningen i bruk. Skal vi formidle hvordan forskning kan anvendes, da må vi snakke norsk. […] Brukerne må delta i forskningsprosjekter, da kan ikke forskerne snu seg til høyre og snakke engelsk. Det er endringer på gang, som gjør at vi som forskningsfinansiører er mer ivrige på norsk enn det forskerne selv er. 

områdedirektør Kristin Danielsen, Forskingsrådet, i Universitetsavisa

***

DEN SISTE TIDA ER DET likevel som om stemninga har snudd. Brått er me [nynorskbrukarane] litt mindre til bry enn me var. Plutseleg er nynorsk på trykk i Aftenposten, VG og brukt på TV2. Då Framstegspartiets ungdom rulla opp «F**K nynorsk»-banneret sitt i skulevalkampen og prøvde å skåre det vanlege, billige poenget, enda det med kollektiv skjenn og 1500 nye medlemmer i Noregs Mållag. Forfattar Tore Renberg bestemte seg med eitt å slutte å skrive bokmål, og laga noko så sjeldant som ein bestseljar på nynorsk. «Tollak til Ingeborg» fekk Bokhandlerprisen som første nynorskbok nokosinne. Det er berre ei kjensle, men eg trur ikkje det kunne skjedd for ti år sidan.

kommentator Gerd Margrete Tjeldflåt, Bergens Tidende

***

– AKADEMIKERE SKRIVER i mange ulike formater og sjangere, som ikke nødvendig gis støtte av forlagene. Bøker skrevet på norsk til norske fagfolk faller mellom alle stoler. Dette er bøker som er under sterkt press i Norge. Denne kunnskapslitteraturen selges det ikke mye av, men den er viktig for norsk skriftkultur og fagspråk. […] Vi trenger en form for økonomisk støtte til publisering av kunnskapslitteratur. Et større og mer fleksibelt budsjett som gjør at vi kan skrive på både norsk og engelsk.

Kjell Lars Berge, professor i retorikk, til Khrono

***

«PROFESSOR EMERITUS» blir oppfatta som eit ord med samanfallande grammatisk og biologisk kjønn, og det har gjeve opphav til «professor emerita» for kvinner. «Emerita» er no normert av Språkrådet og har fått oppføring i ordbøkene! Ein interessant parallell er ord som til dømes «talsmann» og «formann». Sjølv om det vart hevda at «mann» her kunne syne til både kvinne og mann, så vart det ikkje oppfatta slik av språkbrukarane. Men i motsetnad til å skape eit eige ord for kvinner («talskvinne», «forkvinne»), har ein gått for kjønnsnøytrale alternativ («talsperson», «leiar»). Problemstillinga kan altså løysast på ulikt vis. Poenget mitt er at orda må tilpasse seg røyndomen vi lever i.

terminolog Ole Våge, Direktoratet for e-helse, til Forskerforum