Hva er adressen din?

AV INGVIL NORDLAND

Veiadresser er avgjørende for å finne fram til en eiendom, for eksempel i en nødsituasjon. Statens kartverk ønsker derfor at hele Norge skal ha veiadresser i løpet av året. På Kartverkets nettsider kan du følge med på hvordan det går med adresseringa i ditt fylke og din kommune.

Regionale forskjeller

Per 1. mai i år var det totalt over 2,3 millioner adresser i Norge. Nesten åtte av ti er veiadresser, mens resten er matrikkeladresser, det vil si ei tallrekke med gårds- og bruksnummer, eventuelt også festenummer. Det er store geografiske forskjeller på hvor langt en har kommet i adresseringsarbeidet. En av grunnene er at det i byene og på større tettsteder er lang tradisjon for veiadresser, mens det har vært mindre vanlig med gate- og veinavn på bygdene og i områder med spredt befolkning.

Den siste oversikten fra Kartverket viser at Sogn og Fjordane har færrest veiadresser. Nesten 60 prosent av alle boliger, hytter og næringseiendommer i dette fylket har fortsatt det gamle systemet med matrikkeladresser. Også i Midt-Norge og Nord-Norge er det langt igjen før målet er nådd. I disse to landsdelene er mer enn en tredel av alle eiendommer uten veiadresser. I Oslo, Akershus og Vestfold har til gjengjeld nesten alle veiadresser.

Kommunen bestemmer

Det er kommunen som avgjør hva veien eller gata skal hete, og hvordan adressenavnet skal skrives. Stedsnavntjenesten, som er administrativt underlagt Språkrådet, skal gi råd om skrivemåten av alle gate- og veinavn før kommunen gjør vedtak. Tilrådingene fra stedsnavntjenesten skal være språklig begrunna, og i tråd med reglene for skrivemåten av stedsnavn etter lov om stadnamn (stedsnavnloven).

Les mer om saksgangen i adressenavnsaker på Språkrådets nettsider og om kommunen som adressemyndighet på Kartverkets nettsider.

-- Ingvil Nordland er rådgiver i stedsnavntjenesten i Språkrådet.