Kjære leser!

Skolen gjør et betydningsfullt arbeid for at barn og unge skal få møte og lære ulike språk og språkvarianter, og viktige spørsmål settes stadig under debatt. Når og i hvilket omfang skal elevene begynne med engelsk, med andre fremmedspråk, med sidemål? Når og hvordan skal de prøves i språkkunnskapene sine i form av eksamen eller andre vurderingstyper?

Men mye av grunnlaget for språklæringen finner vi bokstavelig talt andre steder. Hvor mye eksponeres elevene for ulike språk, målformer og dialekter i løpet av skolegangen – utenfor klasserommet? Mange norske skoleelever har i dag en imponerende beherskelse av visse sjangrer av muntlig engelsk, fordi engelsk dominerer i nettsamfunnene og på nett-TV-kanalene som utgjør elevenes språklige fritidslandskap. Tilsvarende må en elev som skal bli dyktig i kvensk, sørsamisk eller norsk tegnspråk, få møte språket i ulike meningsfylte sammenhenger, og ikke bare på skolen. Også elever som foretrekker nynorsk, har en stor utfordring hvis nynorsken er lite å se i lokalmiljøet.

For nettopp å bidra til at nynorsken skal være synlig, har vi blant annet regler for målbruk i staten og i NRK. I dette nummeret av Språknyttkan du lære om en undersøkelse på et språkbruksområde som ikke er lovregulert, nemlig butikkskilt og andre språklige uttrykk i gatebildet. Det viser seg at bruken av engelsk, bokmål, nynorsk og lokal dialekt på skilt varierer fra sted til sted. Mye tyder dessuten på at de språkene du ofte ser og hører rundt deg, er dem du har en tendens til å synes godt om.

Ellers har vi stoff om både klart språk og mat og mye annet. God lesning!