Lingvistiske landskap

AV KARINE STJERNHOLM

På Voss er både bokmål og nynorsk dominerende i bybildet. Rundt 80 prosent av butikknavnene er norske, mens bare fem prosent (i alt ni butikker) er engelske. Butikkene med engelske navn er hovedsakelig retta mot turister.

På Grünerløkka på Oslos østkant er 45 prosent av butikknavnene norske og 16 prosent engelske. På Majorstua på Oslos vestkant er 30 prosent av butikknavnene norske og 30 prosent engelske. Nest etter norske og engelske navn er det et stort hopp ned til andre europeiske språk. Ikke-vestlige språk og nynorsk er knapt synlige i Oslo.

Språk i bygd og by

Dette kommer fram i Karine Stjernholms rapport Urbane offentlige landskap i bygd og by. Lingvistiske landskap i Oslo og på Voss, som ble publisert ved Universitetet i Oslo i vår.

Resultatene må ses i sammenheng med holdninger til språk. Jo mer synlig et språk er, desto høyere status kan vi regne med at det har. Samtidig kan vi si at jo mer synlig et språk er, desto høyere status får det. Norsk og engelsk troner høyt i et slikt prestisjehierarki, mens andre språk kommer lenger ned. Ikke-vestlige språk er så godt som usynlige.

I de siste 10–20 åra har forskere vist større interesse for skilting i det offentlige rom. Studier har blant annet vist at det er en sammenheng mellom hvor synlig språk er på skilt, og hvordan talespråk brukes i det samme området.

I grenseland

Lingvistiske landskap kan oversettes med språklige landskap, og språklige landskap kan vise hvor grensene går mellom ulike språk- eller dialektsamfunn. Det blir tydelig når du krysser landegrenser, for eksempel riksgrensen mellom Norge og Sverige. Skiltspråket endrer seg når du krysser grensen, og det signaliserer at du er kommet inn i et nytt språksamfunn.

I mindre skala er det samme tilfellet mellom ulike språksamfunn innafor en nasjon. Hvis du beveger deg fra en nynorsk- til en bokmålskommune i Norge, er det ikke utenkelig at du samtidig beveger deg inn i et nytt dialektområde. Den endra målformen på skiltene indikerer dermed også endra talespråksforhold, om enn i mindre grad enn mellom to nasjonalspråk. En sammenheng mellom talespråk og skiltspråk er altså synlig i skrift rundt oss.

Undersøkelsen viser at store europeiske språk som engelsk, fransk, spansk og italiensk er synlige i bybildet, mens tyrkisk, arabisk, urdu og afrikanske språk i liten grad er representert, til tross for at det finnes en god del brukere av disse språkene i de undersøkte områdene.

Lokal tilknytning i øst

På Majorstua er altså engelsk like synlig som norsk, mens norsk dominerer på Grünerløkka. Ostebutikkene er et godt eksempel på den forskjellige navnepraksisen. På Majorstua ligger ostebutikken Fromagerie, med et fransk navn, og på Grünerløkka Birkelundens lille franske ostebutikk, med et norsk navn. Eierne av Fromagerie ønsker å signalisere faglig profesjonalitet gjennom navnets direkte referanse til den anerkjente franske ostekulturen. Språkvalget er klart symbolsk, men betydningen av navnet er ikke nødvendigvis forståelig for nordmenn.

For ostebutikken på Grünerløkka er det annerledes. Birkelundens lille franske ostebutikk signaliserer også franskhet, men det er åpenbart like viktig å vise tilhørighet til lokalmiljøet på Grünerløkka. Den franske eieren fortalte at han synes det er viktig med et norsk navn i Norge. Han mente at når butikken engang lå i Norge, nærmere bestemt Birkelunden, var det bare å si det som det var: Birkelundens lille franske ostebutikk.

Butikknavnene på Grünerløkka viser et generelt ønske om å uttrykke nærhet til lokalmiljøet. Andre eksempler er barene Ryes på Olaf Ryes plass og qba på Kuba og klesbutikken no52.no i Thorvald Meyers gate 52, som viser at de bare kan ligge akkurat der.

Klær eller klede?

Selv om det er mange likheter mellom det språklige landskapet i Oslo og på Voss, er det én påfallende forskjell: bruken av nynorsk i byrommet på Voss, eller kanskje heller fraværet av nynorsk i Oslo. Med tanke på at vi har to offisielle skriftnormaler i Norge, finnes det egentlig ingen formell grunn til at nynorsk ikke er synlig i Oslo. Voss er en nynorskkommune, mens Oslo er en språklig nøytral kommune. Det er kanskje ikke noe handelsstanden i Oslo tenker så mye på, men når man sammenlikner Oslo med Voss, blir fraværet av nynorsk i Oslo veldig tydelig.

Det er likevel ikke bare å telle opp hvor mange skilt som er skrevet på den ene eller den andre målformen på Voss. En stor del av butikknavnene kan ikke kategoriseres på denne måten fordi de har sammenfallende form på bokmål og nynorsk. For eksempel er navnene Norsk Flid, Garn Senter, Epi Senteret, Leikehuset og Synssenteret like på bokmål og nynorsk. Derfor har det ingen hensikt å telle hvilke navn som er på den ene eller andre målformen.

Til tross for hyppig formsammenfall er nynorskprofilen på Voss likevel tydelig. Det blir tydeligere hvis man ser nærmere på hele den språklige profilen til hver butikk, og ikke bare på butikknavnet. Et eksempel er butikken Tiljamid aspå Voss. Selv om målformen ikke kommer til uttrykk i butikknavnet, skjønner vi mer av tankegangen til butikkinnehaveren når vi ser på språkvalgene for hele butikken under ett. Navnet Tiljamid er en sammensetning av navnene på barna til innehaveren. De heter Tiril, Vilja, Mia og Ida. Til slutt fikk de en liten Agnes også, så da gjorde de firmaet om til et «aksjeselskap», altså Tiljamid as for Agnes.

I butikkvinduene til Tiljamid står det «Norsk design», «Til liten og stor», «Miljøvenleg» og «Bambusklede». «Miljøvenleg» og «bambusklede» viser at målformen er nynorsk. Det viser også merkelappene på tøyet, som i tillegg preges av noen dialektord fra Voss. Innehaveren av Tiljamid er opprinnelig svensk, men gift med en vossing. Hun fortalte at hun var svært bevisst på språkvalgene i butikken og på merkelappene på tøyet. Og til tross for at Tiljamid har nær tilknytning til Voss og en klar vosseidentitet, er innehaveren i ferd med å etablere flere filialer utafor Voss. Blant annet har hun etablert en filial på Grünerløkka i Oslo, også den med en nynorsk profil.

Språklig mangfold

Tiljamid ønska å være litt spesiell ved å henvende seg til et litt sært marked, og derfor var det å bruke nynorsk eller «vossisk» andre steder enn på Voss en bevisst del av markedsføringen. Tiljamids språkvalg går derfor i en litt annen retning enn dem som velger en engelskspråklig profil. Engelsk markedsføringsspråk oppfattes kanskje som enklere for butikker som skal markedsføre seg i flere land, samtidig som noen kanskje tenker at engelsk har en salgsfremmende symbolverdi.

Butikker som Tiljamid viser at det i dette markedet kan være vel så kraftfullt å markere en egenart. Det at Tiljamid tar i bruk nynorsk i byrommet i Oslo, kan faktisk bidra til å øke statusen til nynorsk også i Oslo. For det er som sagt viktig for statusen til et språk at det er synlig i omgivelsene våre. Hvis en trend får fotfeste i et område, blir det kanskje lettere for nye butikker å gjøre det samme som nabobutikken? Dette kan være en av grunnene til at det er så store forskjeller i bruk av engelsk på Majorstua og Grünerløkka. Det kan hende at nyetableringer på Majorstua ser engelsk i butikkvinduene rundt seg og tenker at det er sånn det skal være her, og dermed gjør de det samme valget selv. Derfor er det positivt at butikker som Tiljamid bidrar til et større språklig mangfold i det offentlige rommet.

Det er viktig å påpeke at det ikke er tvil om at det er norsk språk som dominerer i denne sektoren. Det viser at norsk språk duger som markedsføringsspråk – både på bokmål og nynorsk.

-- Karine Stjernholm har doktorgrad i nordisk språkvitenskap fra Universitetet i Oslo og er for tiden seksjonssjef i Språkrådet. Her kan du lese hele rapporten [pdf].