Vi tar bølgen
I havpadlesporten driver de med noe som på engelsk heter rockhopping, med store bølger, skvalpeskjær og forrevne klipper som bakteppe. Padlerne har for lengst foreslått å kalle aktiviteten for brottpadling eller brottleik på norsk. Det må vi si er ordlaging på høyt nivå, og et godt eksempel på at velfungerende fornorskinger gjerne kommer fra fagmiljøene selv.
Ordbrytning
Kajakkfolket har klart å frigjøre seg fra det engelske forelegget og tatt utgangspunkt i en beskrivelse av fenomenet på norsk: Man padler der sjøen bryter nær strender, berg og skjær. De padlende har så fordomsfritt valgt et ord man sjelden hører i dag, men som har vært svært utbredt langs kysten, nemlig brott (vestnorsk bròt), jamfør brottsjø.
Ord med liknende betydning er brim, brenning og skavl. Noen av dem ville kanskje vært verdenskjente dersom bølgesurfing hadde vært en norsk eksportvare, slik slalåm på sett og vis var i begynnelsen. (Man hadde da muligens rent på brimet eller drevet brimritt!)
Brott med rock
Rokkhopping ville ha vært en lettvint, men elendig norvagisering, for rokk er ikke rock! Brottleik kan likevel kombineres med rokkpadling og annen ror i rokk. Rokk (nynorsk også ròk) kommer av å ryke og betyr ‘sjødrev’ (eller ‘snødrev’) på norsk.
Til ære for kajakkpadlere med sans for grunnord i begge betydninger nevner vi noen korte og gode ord for grunner og skjær: flu ’flatt skjær, ofte under vann når det er flo’, båe ’blindskjær som sjøen bryter over’, fles ’lavt skjær’ og rev ’grunne, banke’.
Ad undas > til bølgene
For spesielt interesserte brottleikere legger vi også til noen ord for bølgebevegelser. Merk at bølger stort sett ble uttalt med j – den bølja – den tid folk ferdes på dem til daglig og ordene båre og sjø (for ’bølge’) var mer utbredt: alde ’dønning’, (tungalde, havalde), andsjø ’motstrøm’, brim ’brenning’ (jf. brimfaks ’hvit bølgekam’, brimhest ’brytende bølge’ og brimsjø ’opprørt sjø nær land’), skavl ’brottsjø’, skvalpesjø ’krapp sjø med småbølger’, stampesjø ’krapp sjø mot framstavnen på et fartøy’, stoplesjø ’krapp sjø’ og våg ’bølge’ eller ’båregang etter storm’.
De siste tiårene har det kommet rene brottsjøer av nye idretter til landet, særlig til glede for de unge og spreke. Mye av aktiviteten foregår ute i norsk natur, men terminologien er ofte helt uten grunnlag i norsk. Språkrådet tar gjerne imot både spørsmål og forslag om ordbruken i nye idretter.
Del denne siden
