Klipp

– JEG VET AT det hersker ulike oppfatninger om det heter klar som en egg eller et egg. Det var ikke det jeg reagerte på i VG-artikkelen. Det var at det var brukt «en» i henvisningen og «et» i samme artikkelen. Da jeg gikk på skolen, lærte vi at om vi var usikre på en skrivemåte, skulle vi i alle fall ikke bruke to forskjellige kjønn.

Davy Wathne, sportsanker i TV2, intervjuet i VG

***

– TØNSBERGS BLAD, som naturligvis også gjerne vil tekkes sine språkskjøre lesere, serverte nylig følgende smalspaltede tittel: «Regn med mer drittvær!» TBs kjente språklige vaktbikkje, Julie Bergh, ville i sin tid svelget sigarettstumpen hun alltid pattet på, i ren forskrekkelse om slikt kom på trykk. I dag reagerer jeg personlig mer negativt på (fise)fine paradokser […] som «fryktelig glad» og «forferdelig morsomt».

Journalist Knut Mello i Tønsbergs Blad, i spalten «Aquas språklige»

***

– DUGNAD HAR en markant plass i norsk kultur. Dugnadskulturen er nok svekket, men er fortsatt levende i det norske samfunnet. Nå bruker norske politikere ofte ordet om saker som ikke har noe med dugnad å gjøre. I saken om syriske flyktninger foreslo Jonas Gahr Støre (Ap) en «dugnad», kostnadsberegnet til 20 milliarder kroner, i en periode. Forslaget kom fra flyktningeorganisasjonene, som bevisst valgte ordet dugnad for å kreve det motsatte. […]

Det er åpenbart fristende å jukse, unngå ord som viser realiteten og bruke ord som forbindes med kjerneverdier. Norske politikere burde bidra til at språket ikke ødelegges av politiske formål, men la språket forbli presist.

Dr.ing. Thore Hagberg i leserinnlegg i Aftenposten

***

– SKRIVEFEIL BLIR mykje gjort narr av. Klassikaren er at ein seier språket er i ferd med å bli øydelagt, men sanninga er at det aldri før har vore like mange som ytrar seg skriftleg som no. Då er det naturleg at det blir litt spenn, fastslår Birkeland.

Han meiner likevel at bedrifter og privatpersonar som ikkje har språk som spesialitet, gjerne kan ta seg bryet med å be andre om hjelp før dei trykker skilt og informasjon med pinlege skrivefeil. 

Språkvasker Eirik Ulltang Birkeland, intervjuet i Firda