Norsk kler den smukke

Hoppedresser

Mange husker nok 70-tallet og den svært populære buksedressen, med trang overdel, ettersittende lår og stor sleng. Buksedressen er nå på moten igjen, med et utseende tilpasset et nytt tiår – og med et navn tilpasset en anglofil markedsføring: jump suit.

T-skjorta er et basisplagg i de fleste garderober, både ensfarga og med trykk. Den kan gi uttrykk for meninger og tilhørighet, eller den kan gjemmes under en genser eller skjorte. T-skjorta har fått sitt navn etter formen: Den ser rett og slett ut som en T. Men selv om ordet T-skjorte har fungert godt på norsk i en årrekke, skilter mange av dagens norske reklamer heller med engelske t-shirts.

Kulere klær?

Gensere fins i ulike versjoner, og varianten med hette har kommet og gått i motebildet. Den har holdt stand i noen miljøer, særlig blant skatere og hiphopere. Før kalte vi den hettegenser, men nå kalles den hood eller hoodie. Gir en hoodie mer «street cred» enn en hettegenser?

Trøyer kommer også i flere varianter, blant annet med og uten ermer. Den ermeløse kalles nå gjerne tank top eller bare tank. En langermet type med knapper, såkalt bestefarstrøye, fins fortsatt, men selges nå som granddad.

Et plagg de fleste har minst én variant av i klesskapet hjemme, er olabuksa, også kalt dongeribuksa. Nå ser det ut til at buksene bare kalles jeans.

På føttene hadde vi tidligere joggesko, som vi kunne jogge med eller bare spasere med. Nå har det derimot oppstått et skille: Joggesko brukes mest til trening, mens hverdagsjoggeskoa gjerne kalles sneakers. Eller er sneakers bare en kulere type joggesko?

Reanglifisering

Så kan man spørre seg hvorfor det har oppstått en slik reanglifisering av språket. Selger klærne bedre når de har engelske navn? Eller er det bare nok et eksempel på ukritisk knefall for engelsk?

Det er ikke så rart at det kan ta tid for nye fenomener å få norske ord, men det må være lov til å si at det er litt stusselig å måtte bli utsatt for jumpsuits og hoodies når vi allerede var så godt i gang med buksedresser og hettegensere.

-- Av Marianne Aasgaard, rådgiver i Språkrådet