Kommaet, historien bak

AV BÅRD BORCH MICHALSEN

Kommaet gir deg en anledning til å senke farten et øyeblikk, til å senke skuldrene, trekke pusten og ta en fortjent pause. Kommaet hjelper deg til å ordne tankene og organisere det du prøver å formidle. Kommaet er tegnenes border collie, en flittiglise som alltid er beredt til effektivt å sørge for orden i en flom av ord. Og kommaet er fornybart, det koster ingenting, ber ikke om oppmerksomhet, klager ikke og gjør deg høfligere overfor leseren når du skriver. Kan man forvente mer av et lite, uanselig tegn?

Kommaets kilde

I den vestlige sivilisasjonen ble kommaet unnfanget i den greske antikken. De første 2000 årene utviklet tegnet seg sakte og med mange skritt tilbake. Først da boktrykkingen ble funnet opp for 600 år siden, ble det fart på sakene.

Bassiano er en idyllisk middelalderby på en høyde i Lazio, en drøy time med bil sørover fra Roma. Ved innkjøringen opp til byen står en stram mann ved veien. Det er Aldo Manuzio som overvåker trafikken inn til hjembyen, hvor han ble født midt i det femtende århundret. Aldo Manuzio (latin: Aldus Manutius) er ukjent for de fleste, men han er en størrelse i bokkretser verden over, og også Bassiano vet å sette pris på ham.

Manuzio vokste opp da høyrenessansen var på høyden, i det vi i dag kaller Italia. Han ble selv klassisk skolert og påvirket av samtidens begeistring for antikkens tanker, tradisjoner og skrifter. Humanisten Marcilo Ficino skrev at 1400-tallet hadde vært en gullalder for det han kalte de frie kunstarter, inkludert poesi, malerkunst, skulptur, arkitektur og sang, men også retorikk og grammatikk. Det var på den tiden Leonardo da Vinci malte «Nattverden», Michelangelo meislet ut David-skulpturen, fransiskanermunken Luca Pacioli grublet frem det dobbelte bokholderiet, og Macchiavelli hadde begynt å kladde på Fyrsten – samtidig som Kristoffer Columbus forlot Genova for å oppdage nye verdensdeler.

Resultat av gullalderen

I den samme perioden startet Aldo Manuzio trykkeri og forlagshus i Venezia. På få år bygget han opp et mønsterforlag som evnet å kombinere høye krav til kvalitet i estetikk og innhold med forretningssans og en nese for hva en lesende middelklasse hadde behov for.

Gullsmeden Johan Gutenberg hadde allerede funnet opp boktrykkerkunsten, men det var et potent mediemiljø i Venezia som sørget for å gi den teknologiske nyvinningen anvendelse med produkter som var tilgjengelige for mange. Og Manuzio var blant de mest aktive. Eller som han selv skal ha sagt det i all beskjedenhet: «Ma ho una piccola idea anch’io» («men jeg har en liten idé, jeg også»). Han hadde mange, de var store, og han satte dem ut i livet.

I 1494 fastsatte Manuzio hvordan kommaet og semikolonet skulle settes på trykk, og han fikk også utarbeidet grammatisk funderte regler for moderne tegnsetting. Reglene ble ikke laget for å gjøre det vanskeligere å skrive, men for å gjøre det enklere å lese.

Andre bragder Manuzio sto for, var skriftgruppene kursiv og antikva. Han ga også ut antikkens verker på nytt, og han skapte den moderne pocketboken.

Grammatikk og rytme

Vår mann fortjener heder, ære og et pluss i margen. Manuzio etablerte en standardisert tegnsetting som et kvantesprang i utviklingen av «tenkningens teknologi», som er begrepet professor Anders Johansen bruker for å beskrive skriftspråket. Manuzios regler for tegnsettingen var grammatisk orientert.

Nåværende hovedregler for kommasetting i Norge ble fastsatt i 1907. Da ble den rytmiske kommasettingen (såkalt pausekomma) knesatt som hovedprinsipp. I praksis er det likevel fortsatt slik at de reglene vi anvender, i høy grad støtter seg til grammatikken. De senere årene er det også åpnet for at vi kan bryte kommaets grunnregler dersom det er en fordel for rytmen i det som formidles. Tydelighetshensynet er også gitt vekt. Selv den mest begeistrede hundeeier vil nødig skrive slik: «Vi har en hund og en papegøye som snakker.»

Den viktige detaljen

Komma eller ikke komma, det er spørsmålet, og det er ikke alltid enkelt å besvare. Forfatteren Oscar Wilde kunne tilbringe en hel dag med et ellers fullført dikt, grublende på om kommaet burde være der eller ikke. Han var da i en tilstand som kollega Truman Capote delte med ham, og som sistnevnte beskrev som å være «besatt av plasseringen av et komma, vekten av et semikolon».

Kommaet er en detalj, men det sies at Gud sitter akkurat der, muligens sammen med djevelen, og i så fall bør man ikke kimse av slagordet til en vervingskampanje hos en amerikansk menighet: «Never place a period where God has placed a comma. God is still speaking.»

Humoristen Øivind Thorsen skrev alt for mange år siden at kommaet opptrer så sjelden i avisene at det helst skjer bare når noen sier «Komma, så går vi». Situasjonen er dessverre ikke blitt bedre siden Thorsen briljerte i Aftenposten, verken i avisspaltene eller i det noen hver skriver.

Det funksjonelle kommaet

Én ting husker likevel de fleste fra norsktimene, da det sto om livet: «Heng ham, ikke vent til jeg kommer» versus «Heng ham ikke, vent til jeg kommer». Det er flere mulige opphav til dette skoleeksempelet. En av historiene forteller at Maria Feodorovna, opprinnelig prinsesse Dagmar av Danmark, skal ha berget livet til en forbryter som ektemannen tsar Aleksander den tredje av Russland hadde gått med på å sende til den sikre død i Sibir. Tsaren hadde da skrevet: «Benådning umulig, å bli sendt til Sibir.» Maria flyttet kommaet, så ordren lød slik: «Benådning, umulig å bli sendt til Sibir.» Og dermed fikk mannen sin frihet.

Det finnes mange underholdende eksempler på hvor galt det kan gå dersom kommaet plasseres feil. Viktigere er det likevel at kommaet har en funksjon hver gang vi skriver: Det bidrar til at tekster blir lettere å lese.

I vår språkkultur er vi stort sett enige om konvensjonene for den delen av den skriftlige kommunikasjonen som gjelder kommasetting. Et språksamfunn er tjent med noen kommaregler, og det har støtte i nevrolingvistisk forskning. Studier viser at vi leser raskere og forstår bedre når kommaet er satt på rett sted. Det gjelder alle som leser, spesielt når leseren selv behersker kutymen for kommasetting. Når vi sier at det er høflig overfor leseren å sette kommaet rett, er det altså mer enn et uttrykk for jålete pedanteri; korrekt kommatering øker sjansen for effektiv kommunikasjon.

De av oss som behersker kommakunsten, må derfor kunne slå seg på brystet – og slå et slag for et lite, viktig komma.

-- Bård Borch Michalsen er førstelektor i organisasjon og ledelse ved Høgskolen i Harstad. Han har skrevet boka Komma – kommategnets personlighet, historie og regler.