Når ord må lages
«Ved å utvikle norsk fagspråk hjelper vi studentene våre å formidle det de har lært, i en norsk samfunnsvirkelighet.» Sitatet er fra Jorunn Økland, som er professor i kjønnsforskning, men det kunne ha kommet fra en fagperson i et hvilket som helst fagmiljø.
I denne utgaven av Språknytt presenterer vi et knippe fagmiljøer som har arbeidet med å utvikle norsk fagspråk de siste årene. Fagmiljøene spenner fra kjemi via optometri til lingvistikk, men felles for dem er at de har sett behovet for et bedre utviklet begrepsapparat på norsk.
Framstående fagpersoner forteller hvorfor de mener det er viktig å kunne snakke og skrive om sitt eget fag på morsmålet, enten det er fordi studentene lærer dårligere på engelsk, eller fordi et norsk begrepsapparat virker samlende på et ungt fag.
Førsteamanuensis Marita Kristiansen ved Norges handelshøyskole har arbeidet med norsk fagspråk i en årrekke, og forteller i intervjuet i dette bladet om sine erfaringer med parallellspråkarbeid.
Det er svært gledelig at så mange tunge fagmiljøer ser nytten av å arbeide systematisk med å utvikle norsk fagspråk, og forhåpentlig kommer flere etter. Språkrådet bistår gjerne alle som ønsker hjelp i startfasen av dette viktige arbeidet.
Forskningen blir stadig mer internasjonal. Men når faget møter arbeidshverdagen, trenger vi det norske fagspråket. Det er som kjent vanskelig å kommunisere når ordene mangler.
Åse Wetås
direktør i Språkrådet
Del denne siden
