Norsk fagspråk på frammarsj

AV OLE VÅGE

På universiteter og høgskoler blir fagene stadig oftere kommunisert på engelsk. Det byr på flere problemer. Blant annet gjør det fagfolk i dårligere stand til å formidle sitt eget fag på norsk. I samarbeid med Språkrådet jobber nå flere fagmiljøer med å utvikle norsk fagspråk og terminologi.

Kjemi på norsk

Sammen med kjemikerkollegaer fra Universitetet i Bergen (UiB) og Universitetet i Oslo (UiO) har Bjørn Grung, selv ansatt ved UiB, vært med på å oversette sentrale begreper innenfor kjemi til norsk. Han har sett behovet en stund, blant annet fordi studentene rett og slett er svakere i engelsk enn norsk.

– Jeg ser at bruken av engelskspråklige lærebøker for førstesemesterstudenter og en del andre fører til at de kun får en overfladisk forståelse av fagstoffet, sier Grung.

Kjemiprosjektet var opprinnelig et prøveprosjekt for å finne en arbeidsmetode for å utvikle norsk terminologi ved høyskoler og universiteter. Det har fått støtte av Språkrådet og munnet ut i en praktisk veiledning for terminologiarbeid, 470 begreper med termer på norsk og engelsk i tillegg til definisjoner for fagfeltet kjemi.

Fagmiljøet mener det er viktig å jobbe fram norsk fagspråk av flere grunner. Førsteamanuensis Nils Åge Frøystein, kollega av Grung ved UiB, forklarer:

– Uten en mer fullstendig norsk terminologi tyr vi fagfolk ofte til egne tilpasninger, og da blir det fort en upresis engelskinspirert slang. Jeg håper at prosjektet fører til at det blir lettere for studentene å lære både god norsk og internasjonal fagterminologi. Begge deler trengs, sier Frøystein.

Terminologien i kjemi har blitt gjort tilgjengelig i Språkrådets termwiki, en nettbasert termbase der alle kan søke på norske og engelske fagtermer (se faktaramme). Prosjektmedlemmene jobber fortsatt med å utvikle mer terminologi i kjemi.

«Studentene må lettere kunne lære både god norsk og internasjonal fagterminologi.»
– Åge Frøystein

Faglig identitet

Høgskolen i Sørøst-Norge (tidligere Høgskolen i Buskerud og Vestfold) utdanner Norges optikere. Høgskolen fikk i fjor midler fra Kulturdepartementet til å utvikle og gjøre tilgjengelig norsk og engelsk terminologi innenfor fagområdet optometri. Språkrådet deltar med terminologisk veiledning.

Prosjektet er et samarbeid med Norges Optikerforbund, som tydelig ser behovet for et fornorsket og entydig fagspråk. Per Kristian (Pelle) Knudsen, daglig leder i Norges Optikerforbund, mener at en felles terminologi forenkler kommunikasjonen med forbrukerne og er viktig internt i bransjen.

– Vi er et ungt helsefag, så når vi synliggjør fagets terminologi, er det med på å styrke vår identitet som yrkesgruppe, sier Knudsen.

Norges rundt 1500 yrkesaktive optikere vil snart få en oppdatert fagterminologi. I tillegg vil både optometristudenter, forbrukere og annet helsepersonell med flere få det lettere når de kan finne vanskelige begreper forklart i Språkrådets termwiki.

«Når vi synliggjør fagets terminologi, er det med på å styrke vår identitet som yrkesgruppe.»
– Per Kristian Knudsen

Felles begrepsapparat

Et ganske annet fagfelt som jobber med å utvikle norsk fagspråk, er kjønnsforskning. Prosjektleder Jorunn Økland understreker at formidlingsbiten er avgjørende for kjønnsforskerne og en viktig motivasjon for å utvikle norsk terminologi.

– Fagfeltet har i stor grad importert definisjoner og termer fra engelsk, og det har ført til en del uklarheter når begrepene blir brukt i en norsk kontekst. Med norsk terminologi hjelper vi studentene våre å skrive gode oppgaver og ikke minst formidle og bruke det de har lært, i en norsk samfunnsvirkelighet, sier Økland, som er professor ved Senter for kjønnsforskning ved UiO.

Unge fagfelt har ofte behov for å skape et felles begrepsapparat for den mest grunnleggende terminologien. Det er kjønnsforskning et godt eksempel på. Derfor legges det ned mye arbeid med definisjonene. Prosjektet bygger på erfaringene fra kjemiprosjektet.

«Med norsk terminologi kan studentene bruke det de har lært, i en norsk samfunnsvirkelighet.»
– Jorunn Økland

Skriver på norsk

Et annet fagfelt som har begynt å systematisere og utvikle fagterminologien på norsk, er lingvistikk, særlig den kognitive lingvistikken. Her har Språkrådet henvendt seg til Norsk forening for kognitiv lingvistikk (NORKOG) for å forankre prosjektet i sektoren.

Nina Gram Garmann, leder for NORKOG, sier at foreningen helt siden oppstarten har vært opptatt av å utvikle relevant fagterminologi på norsk.

– Mastergradsstudenter og forskere skriver på norsk. Det er kort vei fra internasjonal forskning på engelsk til studentoppgaver og forskningsartikler på norsk. Derfor er det viktig at den norskspråklige terminologien holder tritt med den engelske, sier Garmann.

Prosjektgruppa tar utgangspunkt i pensumlitteratur for å være sikker på at det jobbes med relevant og brukernær terminologi. I tillegg til at termbanken skal inneholde norske og engelske termer, skal det også utformes norske definisjoner til begrepene.

«Det er viktig at den norskspråklige terminologien holder tritt med den engelske.»
– Nina Gram Garmann

Utvikler fagspråk

Også andre aktører driver med systematisk terminologiutvikling i universitets- og høgskolesektoren. I flere år har Universitets- og høgskolerådet drevet en termgruppe som har utviklet og registrert studieadministrativ terminologi i en egen termbase. Fagfolk i sektoren publiserer viktige fagordbøker, og Norges handelshøyskole arbeider med relevant terminologi på sitt område.

I Norge har et samlet Storting stilt seg bak målsettingen om at norsk språk skal være samfunnsbærende på alle områder. Språkrådet arbeider derfor for å unngå at engelsk fortrenger norsk innenfor blant annet høyere utdanning og forskning.

– Når fagfolk utvikler godt norsk fagspråk ved norske universiteter og høyskoler, vil studentene ta med seg det ut i yrkeslivet etterpå. Derfor er terminologiarbeid i sektoren særlig viktig, sier Åse Wetås, direktør i Språkrådet

Utvikling av norsk fagspråk er derfor et prioritert område for Språkrådet. Wetås ønsker å gi honnør til fagfolkene som er med på å utvikle norsk terminologi, og som gjør at fagspråket er på frammarsj på sine områder.

– Vi skal kunne bruke norsk i alle sammenhenger. Det er viktig og ikke minst inspirerende at stadig flere ser behovet for å utvikle norsk fagterminologi.

«Vi skal kunne bruke norsk i alle sammenhenger.»
– Åse Wetås

-- Ole Våge er seniorrådgiver i Språkrådet.