Eavesdropping – ufsedrypp – tjuvlytting

Ufs, da!

Norsk språk er rikt på korte og fyndige ord som er lite brukt i litteraturen. Noen av disse ordene dukker lett kamuflert opp i engelsk. Det burde kanskje heve statusen deres? Et eksempel er engelsk eaves ‘takskjegg’.

Vi finner det under ups i J. Fritzners Ordbog over det gamle norske Sprog:

1. lodret Klippevæg der oventil begrændses af en skarp Kant eller er Yderkanten af en Flade
2. Takskjæg (angelsaksisk efese, engelsk eaves)

Merk at ups, et rotord på tre bokstaver, måtte forklares med to sammensatte ord på dansk (klippevæg, takskjæg). Gammelnorsk kunne være fyndig, og det nyter vi fremdeles godt av. Hadde vi f.eks. ikke hatt ur og røys fra gammelnorsk, måtte vi vel tydd til steinhaug.

Men vent: Ordet ups har til nylig vært utbredt over hele landet. Uttaleformene spenner fra ofs via ups til oks. Den rette skrivemåten er ufs. Ordet finnes både i hunkjønn (den ufsa) og hankjønn. Det finnes selvsagt i stedsnavn, fra Oksefjorden (Tvedestrand) til Ufsekammen (Antarktis).

I tillegg til ‘bergvegg’ kan ordet nå bety ‘framstikkende berg i en skråning’, ‘hammer’ og ‘knaus’. Mange ufser har skarp kant og overheng. Hvis de i tillegg er menneskeskapte, er vi ved betydning 2 ovenfor. Det er den vi finner i engelsk eaves.

Engelsk-norske «øredråper»

Nå kommer vi til dråpene og lyttingen i overskriften.

Takdrypp, altså dråper som henger/drypper fra takskjegget, het på gammelnorsk upsa(r)dropar (ufsedråper). Det gamle engelske yfesdrype viste til stedet der slike dråper samlet seg. Det gav opphav til betegnelsen eavesdropper: en som står og henger under ufsa og lytter til samtalen innenfor. Av dette substantivet laget man verbet to eavesdrop ‘å tjuvlytte’.

De som ikke kjenner ordet ufs fra før, har nå lært det gjennom eavesdropping. Lytter man nøye nok til engelsk, kan det dryppe flere norske ord ned i ordforrådet.