Hyttekrig og hostebot: en eksplosjon av nye koronaord

AV HANNE MAUNO, DAGSAVISEN

­­– Ingen av disse nye, sammensatte ordene ville vi forstått for noen få måneder siden, slår Språkrådets direktør Åse Wetås fast overfor Dagsavisen.

Ny sjargong

Ja: Koronakrisen (nok et nytt ord) har ført til en helt ny sjargong. Plutselig slår vi om oss med begreper som «hjemmekarantene» og smittevernfaglige begreper som «smittesporing» og «flokkimmunitet» med den største selvfølgelighet. Vi har fått «søringkarantene» i nord, «balkongsang» i Italia og «koronarulling» for kulturlivet. Og vi har altså fått «hyttekrig»:

– Ord som «hyttekrig», «hytteforbud» og «hostebot» hadde vært veldig rare for bare kort tid siden, sier Åse Wetås, som selvsagt har «hjemmekontor», også et meget hyppig brukt ord denne uvirkelige krisevåren 2020.

– Men nå, i en situasjon ingen av oss har vært i før, forstår vi disse ordene til fullkommenhet, mener Wetås.

Troner øverst

En ting er nye ordsammensetninger som «hyttekrig», som har oppstått i vrede etter at regjeringen vedtok å nekte folk å dra på hytta i en annen kommune. Eller «hostebot», gitt til folk som umotivert og truende går rundt og «koronahoster» på andre i det offentlige rom. Men det store nyordet i 2020 er selvsagt «korona», som på latin betyr ‘krans’ eller ‘krone’. Det spiller på at det forhatte viruset har en kranslignende membran med små pigger på. Bruken av ordet har akselerert voldsomt de siste ukene, i takt med smittespredningen.

Kan kåre korona

Språkrådet, som hvert år like før jul kårer årets nyord, kan vel egentlig bare slutte å lete allerede nå. Kan de ikke bare kåre «korona» med en gang?

Åse Wetås ler litt i telefonen.

– Året er ennå ungt, og mye kan ha skjedd når vi kommer så langt, mener hun, som uansett har en forklaring på hvorfor ordet «korona» er så anvendelig i bruk.

– Det usammensatte ordet «korona» har vi hatt i språket vårt lenge, så det er ikke et nyord i seg selv. Det er navnet på en virusgruppe, og et ord som vi hadde i norsk rettskrivning fra før. Derfor er det så lett å lage nye ord med en gang, sier Wetås, som her tar side i den språklige splittelsen i pressen. Mens VG og Dagbladet fortsatt tviholder på «corona» med c, bruker de fleste medier og myndigheter «korona» med k.

– Det viser hvor utrolig fleksibelt og tilpasningsdyktig det norske språket er. Når situasjonen krever det og vi trenger et nytt ord, setter vi bare sammen to ord vi kjenner fra før. Den kombinasjonen er umiddelbart forståelig, sier Wetås.

Kollektiv irritasjon

Wetås berømmer også myndighetenes bruk av uttrykket «nasjonal dugnad».

– De børstet støvet av et gammelt, velkjent begrep, slik at det kommer til heder og verdighet igjen, sier hun.

– Tidligere har vi nok fått et litt anstrengt forhold til det ordet, vi forbinder det med borettslagsdugnader der ingen har lyst til å være den som klipper berberishekken! Men nå, brukt i den sprø situasjonen vi plutselig befinner oss i, skjønner alle umiddelbart at dette handler om å bidra til det felles beste. Det er en felles innsats som gjøres, som alternativ til at vi betaler noen for å gjøre det for oss, forklarer hun.

– Når man tar et slikt velkjent begrep i bruk, blir det også lov å irritere seg over dem som ikke bidrar til dugnaden, på samme måte som når noen ikke har vært med på å rake singelen i borettslaget. Da blir vi kollektivt irritert! sier Wetås, som understreker sitt kanskje viktigste poeng: Når verden endrer seg raskt, tåler det norske språket det godt. Vi lager bare nye ord i ekspressfart.

– For oss som driver med systematisk språkobservasjon, er det mye å ta tak i i år. Lista over nyord i 2020 kommer til å bli lang.

Intervjuet er gjengitt med tillatelse fra Dagsavisen.