Bokstavpynt

Aksenter og ringer er en del av utsmykningen i alfabetet vårt. De hører til de små tegnene som vi setter over, under eller inntil bokstaver, såkalte diakritiske tegn.

De mest internasjonale tegnene i norsk er akutt aksent, som i idé, grav aksent, som i òg, og cirkumfleks, som i fôr (om mat og tøy).

Disse grafiske tegnene regnes som en del av bokstaven de er knyttet til, og kombinasjonene alfabetiseres derfor ikke som egne bokstaver. De forekommer også i andre språk, særlig i fransk, som vi har lånt flere ord fra med aksenter, som allé og entré.

Det mest særegne tegnet i norsk er ringen over a-en i bokstaven å, som bare finnes i de skandinaviske språkene. Å-en skal ha oppstått da svenskene begynte å skrive en liten o over den vanlige a-en. Å-en er et eksempel på sammenkobling av bokstaver, det som kalles en ligatur. En annen ligatur er æ-en, en sammenbinding av bokstavene a og e.

På svensk regnes bokstavene ä og ö som egne bokstaver, sidestilt med dansk-norsk æ og ø. Opprinnelsen til de to prikkene, også kalt tødler, er en liten gotisk e som ble skrevet over bokstavene.

Skjønte du ikke en tøddel? Da kan du lese mer om aksenter i Språknytt 3/2020 og om skandinaviske særbokstaver i Språknytt 1/2002.