Språklig status

I siste utgave av Språkstatus tar Språkrådet pulsen på dagens norske språksituasjon.

AV ERLEND LØNNUM

I tilstandsrapporten Språkstatus 2017 beskriver Språkrådet de store linjene og tendensene i det norske språksamfunnet og skisserer de største utfordringene for norsk framover. Tilstanden er stort sett ganske god, selv om norsk språk står under press.

Engelsk i frammarsj

Hovedtendensen er at engelsk vinner fram på mange samfunnsområder. Rapporten viser blant annet at barn og unge helt ned i treårsalderen har et mangelfullt norskspråklig tilbud i de nye mediene og i dataspill.

– Når vi vet at dataspill og korte videosnutter er hyppig brukte mediekanaler for barn og unge, er det viktig å sørge for at det finnes et godt norskspråklig tilbud. Barn trenger å møte norsk i det som er en avgjørende innlæringsfase for førstespråket deres. Språket i underholdningskanalene vil også påvirke holdningene deres til norsk og engelsk som bruksspråk. Engelsk blir lett oppfattet som kult, mens norsk liksom er traustere. Hvilken status språkene har i samfunnet, henger sammen med hva de blir brukt til, sier direktør i Språkrådet, Åse Wetås.

Styrker norsk fagspråk

I universitets- og høyskolesektoren er stadig mer av undervisning, pensum og forskningspublikasjoner på engelsk. Dette er en internasjonal trend, og innenfor sektoren er det en sterk tendens til mer internasjonalisering. Språkrådet arbeider med flere prosjekter som skal styrke norsk som fagspråk i denne sektoren.

Rapporten viser at befolkningen har en merkbart mer positiv holdning til engelsk i reklame og markedsføring nå enn tidligere. Det gjelder særlig unge under 30 år og folk som bor i byene. I 2010 var 46 prosent av de spurte negative til bruk av engelsk i reklame i Norge. I 2017 har prosentandelen falt til 33. Likevel er det et klart flertall i befolkningen som fortsatt mener at engelsk språk i reklame ikke fører til økt salg.

– Dette er kanskje et tegn på at engelsk er blitt såpass vanlig i reklame at folk ikke lenger reflekterer over det. Vi mener det er uheldig dersom stadig flere språkbrukere opplever at språket deres ikke egner seg til bruk på visse samfunnsområder. Det er ingen grunn til at nordmenn skal ha svak språklig selvtillit. Norsk skal kunne brukes overalt i samfunnet, men da har vi som språkbrukere også et ansvar for å bruke det i alle sammenhenger, sier Wetås.

Språkrådet setter nå ned et eksternt ekspertutvalg som skal peke ut de samfunnsområdene der det i det kommende tiåret vil være viktigst å sette inn språkpolitiske tiltak.

Les hele rapporten Språkstatus 2017.

Andre sentrale funn
Behovet for norskopplæring på flerspråklige arbeidsplasser øker, særlig i bygg- og anleggsvirksomheter. En kartlegging fra 2015 viser at mange i denne bransjen ikke har fått norskopplæring, og det skaper problemer for både kommunikasjonen, effektiviteten og sikkerheten. Av de rundt tusen internasjonale standardene som hvert år blir gyldige i Norge, oversettes bare tre prosent til norsk. For at norsk skal være det opplagte valget når teknologiprodukter blir utviklet til bruk i Norge, må vi satse på at relevante språkressurser for nynorsk og bokmål er tilgjengelige for alle som utvikler ny teknologi. Nynorsk er fremdeles under press. Det blir brukt mindre nynorsk i statsforvaltningen enn det loven krever. Blant annet har andelen nynorsk i stortingsdokumenter gått ned fra 26 prosent i 2012 til 20 prosent i 2015. Språkrådet fikk i 2011 ansvar for å arbeide med norsk tegnspråk. Fremdeles er det mange som mangler kunnskap om døve og hørselshemmede i Norge. Det er stor interesse for arbeid med klart språk, ikke bare i det offentlige, men også i næringslivet. Finansnæringen har alt utviklet en språkstandard for livs- og personforsikring. Målet er tydeligere kommunikasjon til forbrukerne, slik at de kan ta informerte valg. Arbeid med språket kommer derfor folk flest til gode.

Andre sentrale funn

Behovet for norskopplæring på flerspråklige arbeidsplasser øker, særlig i bygg- og anleggsvirksomheter. En kartlegging fra 2015 viser at mange i denne bransjen ikke har fått norskopplæring, og det skaper problemer for både kommunikasjonen, effektiviteten og sikkerheten.

Av de rundt tusen internasjonale standardene som hvert år blir gyldige i Norge, oversettes bare tre prosent til norsk.

For at norsk skal være det opplagte valget når teknologiprodukter blir utviklet til bruk i Norge, må vi satse på at relevante språkressurser for nynorsk og bokmål er tilgjengelige for alle som utvikler ny teknologi.

Nynorsk er fremdeles under press. Det blir brukt mindre nynorsk i statsforvaltningen enn det loven krever. Blant annet har andelen nynorsk i stortingsdokumenter gått ned fra 26 prosent i 2012 til 20 prosent i 2015.

Språkrådet fikk i 2011 ansvar for å arbeide med norsk tegnspråk. Fremdeles er det mange som mangler kunnskap om døve og hørselshemmede i Norge.

Det er stor interesse for arbeid med klart språk, ikke bare i det offentlige, men også i næringslivet. Finansnæringen har alt utviklet en språkstandard for livs- og personforsikring. Målet er tydeligere kommunikasjon til forbrukerne, slik at de kan ta informerte valg. Arbeid med språket kommer derfor folk flest til gode.

Del denne siden