Historia bak: Se oss i øynene

No image

Vi kaster et blikk på øyets plass i språket.

AV ERLEND LØNNUM

Vi kan gjøre store øyne når vi ikke tror våre egne øyne. Det gjør vi også når vi har fått øynene opp for beretningen om et av kroppens mange bidrag til faste språkuttrykk. For her er det i våre øyne mye å kaste øynene på.

De som holder øye med noe, passer godt på. De som ser noe i øynene, er godt forberedt. At noe er iøynefallende, vil si at det er påfallende. Det vi ikke kan få øynene fra, kan vi ikke la være å se på. De som har et godt øye til noen, liker den de ser. Vi vet dessuten at både terninger, spillkort og poteter kan ha øyne, og at øyet har gitt ord som kattøye, smørøye og nåløye.

Videre kan vi lukke øynene for noe, altså ignorere det. Vi kan be noen ta til seg øynene, altså vende blikket bort. Vi kan si at noe ikke er mye for øyet, altså lite pent. Vi kan gi noen det onde øyet, altså prøve å skade noen. Og vi kan kaste blår i øynene på noen, altså lure noen.

La oss nå håpe at du kan se oss i øynene og si at du har hatt øynene med deg.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter

Publisert:25.09.2018 | Oppdatert:02.10.2018