Livskvalitet i forhold til hyper-språksensitive

AV ERIKA RIBU, bachelorstudent i klart språk ved Universitetet i Oslo og medlem av forholdsgruppe 1

I 2017 utførte jeg en studie av hvordan mennesker i Norge reagerer på feil bruk av i forhold til, som etter hvert er blitt en så stor plage at det har fått et eget navn: forholdisme (jf. Per Egil Hegge). I studien kom jeg fram til fire «forholdsgrupper» som reagerer ulikt på forholdismen.

Gruppe 1 og 2 er hardest rammet og opplever symptomer som hjertebank, konsentrasjonsvansker og redusert livskvalitet i situasjoner med høy forholdismefaktor. Gruppe 3 er mindre berørt. Gruppe 4 er ikke klar over problemet og bidrar til å spre plagen.

Fordi det er uklart hvorvidt avsenderen mener å bruke i forhold til som preposisjon, tekstbinding eller sammenlikning i følgende situasjoner, skaper det kaos, stress og fortvilelse for medlemmer av forholdsgruppe 1 og 2:

1. NRK skriver om hvordan den nye lederen for Hydro «vil starte med å tydeliggjøre en kraftig agenda i forhold til ytterligere forbedringer som skal robustgjøre dem».
2. Nortura holder foredrag om «et særlig ansvar i forhold til dyrevelferd».
3. På teoriprøven for motorsykkel må man velge alternativet «Motorsyklister tilpasser ikke farten riktig i forhold til svingen» for å bestå prøven.

Årsaken til at mennesker reagerer så ulikt på språkfeil, har med såkalt hyper-språksensitivitet å gjøre. Hyper-språksensitivitet kan forstås som at noen mennesker har en innebygd språkalarm som går hver gang de blir utsatt for en språkfeil. Hvor sterkt man reagerer på ulike språkfeil, varierer fra språkbruker til språkbruker.

Når hyper-språksensitive blir utsatt for språkfeil som de reagerer på, igangsettes «fight-or-flight»-responsen i kroppen, også kalt «overlevelsesinstinktet». Responsen gjør at adrenalin pumpes ut, pupillene utvider seg og blodtrykket stiger. Når denne responsen er aktivert, er vi bedre rustet til å kjempe mot eller flykte fra den språklige trusselen. Men å være i konstant «fight-or-flight»-modus uten å ha mulighet til å flykte fra eller endre språkfeilen skaper et langvarig språkstress som er svært helseskadelig.

Forholdsgruppe 1 og 2 har lenge kjempet for å få forholdsgruppe 4 til å slutte å spre vondskapen, uten hell. Resultatet er at forholdsgruppe 1 og 2 nå lever på en øde øy av språkfortvilelse, midt i et hav av språklig unøyaktighet.

At vi har fått et samfunn av språkbrukere som ikke lenger kan leve side om side, er nedslående. Derfor arbeider jeg nå med phd-avhandlingen Hyper-language-sensitivity and refusal to sacrifice our health for forholdisme ved Institutt for god språkhelse ved UiO. Målet er å finne en kur mot økt spredning av helseskadelige språkfeil, slik at hyper-språksensitive kan få tilbake livskvaliteten.