Siden sist

Nordterm 2019

11.–14. juni ble Nordtermdagene 2019 arrangert i København, og det var Center for Sprogteknologi ved Københavns Universitet som var arrangør. Arrangementet startet den 11. juni med et heldagskurs i korpusverktøyet SketchEngine. 12.–13. juni var det konferanse med 20 innlegg fra Norden samt tre gjesteinnlegg fra Latvia, Nederland og Danmark. Tema for konferansen var «terminologiens rolle i språkteknologiske applikasjoner».

Norske innlegg

Det var tre innlegg fra Norge på konferansen. Lars Johnsen snakket om hvordan de digitaliserte tekstene ved Nasjonalbiblioteket kan brukes til korpusbygging og termekstraksjon. Kristine Eide fra Språkrådet viste hvordan språkteknologiske verktøy som samtaleroboter (chatbotter) kun kan fungere hvis de er opplært i den terminologien de trenger. Det tredje innlegget fra Norge var et felles innlegg mellom Jim Yang fra Difi, Marit Torseth fra Brønnøysundregistrene og Ole Våge fra Språkrådet. De presenterte arbeidet med Felles begrepskatalog og hvordan dokumentasjon og registrering av begreper og definisjoner blant annet legger til rette for maskinell tilgjengeliggjøring og gjenbruk for eksempel i språkteknologi.

Stafettpinnen går videre

Etter endt konferanse overlot Hanne Erman Thomsen Nordterm-paraplyen til Katri Seppälä i TSK, og neste konferanse blir i Finland i 2021.

Kronikker om begrepsarbeid

Det siste halvåret har Språkrådet fått publisert flere kronikker om behovet for og viktigheten av begreps- og terminologiarbeid.

Flere av kronikkene er publisert i en kronikkrekke i Computerworld og handler om digitalisering av offentlig sektor og terminologiens rolle i dette arbeidet. Den ene kronikken er skrevet sammen med direktørene for Skatteetaten, Difi og Brønnøysundregistrene og presenterer Felles begrepskatalog, en portal som skal gi en oversikt over og definisjoner av alle de ulike begrepene som brukes i offentlige virksomheter. Alle kronikkene ligger også fritt tilgjengelig på Språkrådets nettsider:

• Digitalisering på leirføtter
• Ansvar for fag, ansvar for språk
• Nå rydder vi i begrepsjungelen (i samarbeid med Skatteetaten, Difi og Brønnøysundregistrene)
• Begreper beriker språkteknologien

I tillegg har Språkrådet skrevet en felles kronikk med Norsk studentunion (NSO) om språkets betydning for kvaliteten på høyere utdanning. Denne kronikken ble publisert i Khrono og ligger også på Språkrådets nettsider.

Gode språkval i akademia

Våren 2018 og våren 2019 arrangerte Språkrådet ei rekkje frukostseminar saman med rektorata ved fleire universitet og høgskular for å kaste lys over korleis utdanningsinstitusjonane handsamar balansen mellom engelsk og norsk stilte overfor kravet om auka internasjonalisering og behova i det norske samfunnet.

Eit velfungerande norsk arbeidsliv er avhengig av at studentane meistrar norsk fagspråk etter avslutta utdanning. Studentar lærer seg norsk fagspråk samtidig som dei lærer seg fagstoffet, og dei ber fagspråket med seg vidare i arbeidslivet. Norsk fagspråk i universitets- og høgskulesektoren er difor med på å sikre norsk fagspråk elles i samfunnet, og eit levande og oppdatert norsk fagspråk er ein føresetnad for ein open og opplyst samfunnsdebatt.

Målet med seminara var å finne ut korleis universiteta og høgskulane kan lære av kvarandre og samarbeide om felles utfordringar. Seminara vart arrangerte i Bergen, Oslo, Trondheim, Tromsø, Stavanger, Hamar og Kristiansand, og til saman 14 universitet og høgskular var representerte på seminara.

Språkrådets Vegvisar for språkval i universitets- og høgskulesektoren vart lansert på seminara. Vegvisaren inneheld konkrete råd om korleis universitet og høgskular kan balansere mellom engelsk og norsk språk for å sikre god kvalitet i undervisning, forsking, formidling og administrative tenester, og råd om tiltak som universitet og høgskular kan setje i verk for å ta vare på norsk fagspråk.

Standard for begrepskoordinering

Språkrådet reviderer nå Standard for begrepskoordinering sammen med Difi og andre offentlige organisasjoner. Standarden skal være en oppskrift på hvordan man kan harmonisere begrepsdefinisjoner og termer der det er mulig, samt tydeliggjøre forskjellene der harmonisering ikke er mulig. Målgruppen er lovskrivere, informasjonsforvaltere, kommunikasjonsrådgivere, terminologer og fagfolk for øvrig. Forslag til ny standard vil komme på høring i høst, og endelig versjon ventes å være klar innen utgangen av året.

I forbindelse med revisjonen av standarden ble det arrangert et seminar for å hente inn erfaringer 9. april i år. Du kan se opptak av innleggene på Språkrådets nettsider.