Nyheiter
E-læringskurs i terminologi
Språkrådet skal lage et e-læringskurs i terminologi- og begrepsarbeid. Kurset utvikles i samarbeid med Apropos Internett AS, og representanter fra Difi er også med i prosjektgruppa. E-læringskurset skal etter planen være ferdig i mars 2020. Det blir et 45-minutters nettbasert kurs som vil gi en grunnleggende innføring i metode og verktøy for arbeid med terminologi og begreper.
Termlosen på engelsk
På Språkrådets nettsider kan du laste ned eller bestille innføringsheftet Termlosen. Termlosen er en norsk utgave av Guide to Terminology, som er skrevet av Heidi Suonuuti og utgitt som en Nordterm-publikasjon. Den engelske utgaven er nå tilgjengelig som nedlastbar PDF-fil.
Wüsters lærebok tilgjengelig på nett
Eugen Wüster anses som grunnleggeren av den allmenne terminologilæren. Hans lærebok Einführung in die Allgemeine Terminologielehre und Terminologische Lexikographie (Innføring i allmenn terminologilære og terminologisk leksikografi) er nå tilgjengelig på nett. Læreboka er delt i to deler og du finner del 1 her, og del 2 her. Læreboka er kun på tysk.
Maritim ordbok
I november vart Maritim ordbok lansert med ei markering i Nasjonalbiblioteket. Den elektroniske ordboka omfattar terminologi frå ulike fagfelt i marin og maritim sektor, m.a. marin biologi, fiske, havbruk, oppdrett, skipsfart og navigasjon.
Maritim ordbok inneheld 3961 termpostar med til saman 11 412 termar, hovudsakleg norsk og engelsk. Innhaldet i Maritim ordbok er tilgjengeleg i Termportalen.
Prosjektet er leidd av NHH, og fleire viktige fagmiljø har bidratt med innhald og finansiering.
Nordisk seminar om omgrepsarbeid og digitalisering
Språkrådet, Difi og det nordiske terminologinettverket Nordterm arrangerte den 14. november eit seminar om korleis dei nordiske landa arbeider med omgrep i samband med digitalisering.
Første del av seminaret dreia seg om nasjonale planar og strategiar i Danmark, Finland, Noreg og Sverige, medan andre halvdel tok for seg konkrete måtar å følgje opp planane og strategiane i dei nordiske landa på.
Hva skjer når studentene ikke møter norsk fagspråk i undervisning og pensum?
Fagspråkforsker Marita Kristiansen, som er leder for Språkrådets fagråd for fagspråk og språk i samfunn og høyere utdanning, leverte i august i år en undersøkelse av språkbruk i eksamensbesvarelser på bachelornivå i et emne der både pensum og forelesninger var på engelsk.
Studentene kunne velge om de ville besvare oppgaven på engelsk eller på norsk. Undersøkelsen viser hvordan studentene beskriver begreper ved hjelp av terminologi og faglige formuleringer, og i hvilken grad de synes å ha et norsk språk tilgjengelig til å uttrykke kunnskapen sin.
Mens noen skriver gjennomgående på norsk, introduserer andre norske termer sammen med engelske eller omvendt. Andre igjen har norsk som bruksspråk, men bruker gjennomgående engelsk til å uttrykke det mest fagspesifikke uten å ta med norske termer.
Resultatet blir et slags hybridspråk, og vi finner formuleringer som «managers evne til å velge det beste alternativet i en decision-making process svekkes av bounded rationality, opportunistic behaviour og specific assets».
Språkrådets direktør Åse Wetås har også skrevet en kronikk i Aftenposten om resultatene fra undersøkelsen. Kronikken finner du her.
Del denne siden
