Ferie og fritid

Både ferie og fritid er gamle ord som for alvor ble aktuelle for folk flest på 1900-tallet.

Ferie – fra religiøse festdager til turistsesong

Eldst er ferie. Det kommer fra latin, der flertallsformen feriae betegnet religiøse festdager da en ikke drev handel og næring. Det er beslektet med både fest og feiring.

Ordet har lenge vært brukt om undervisningsfrie perioder i skolen, og i rettsvesenet om perioder da det ikke holdes rettsmøter (jf. ordet rettsferie). Til å begynne med het det helst ferier i flertall, eller til og med feriae, som i latin. I gamle dager var det ikke alltid fritid i ferier før høytidene, kan vi lese om i Trondheim katedralskoles historie (s. 185); til gjengjeld var det helt fri om sommeren, i hundedagene (feriae canicularis).

I arbeidslivet ellers er ferie et mye yngre fenomen. I Norge fikk arbeidstakere gradvis rett til ferie gjennom avtaler fra slutten av 1800-tallet. Arbeidervernloven fra 1936 hadde bestemmelser om ni dagers ferie. En egen ferielov kom i 1947 og gav rett til tre ukers ferie.

Fra tidlig på attenhundretallet til rundt 1900 finner vi disse sammensetningene i noenlunde kronologisk rekkefølge i litteraturen (dels i dansk form): sommerferie, juleferie, påskeferie, feriedag, ferieliv, feriereise, ferietur, feriebesøk, feriested, høstferie, feriegjest, feriekoloni, ferieland, feriestemning, ferieadresse og feriehus. Ikke alt dette var for folk flest til å begynne med.

I tiåra før krigen dukker det opp ord som ferieparadis, feriepenger (i moderne betydning), ferielukking, ferievikar og ferieavløser, ferieordning, fellesferie, feriefotball og ferieavvikling. Men ingenting vitner om velstandsutvikling og nye vaner i samme grad som etterkrigsordet sydenferie. I nyere tid har vi også fått ord som ferieskatt, andelsferie (ny betydning), gårdsferie (i moderne versjon) og ikke minst opplevelsesferie, ryggsekkferie og temaferie. Ordforrådet viser tydelig en fritidskultur i endring. Du kan selv søke etter ord og begreper på nb.no.

Fritidseksplosjonen

Hva med begrepet fritid? Sammensetningen fritid er ikke så ny. Før var det nok oftere brukt slik som det eldgamle uttrykket ledige stunder, men fritid er kjent i betydningen ‘fri fra (vanlig) arbeid’ fra 1700-tallet av.

Normalt regner vi ikke alt fravær fra arbeid som fritid, men trekker fra husarbeid, søvn, måltider m.m. (jf. Statistisk sentralbyrå). Fritida er den tida vi har til overs og kan bruke som vi vil.

Fritida har fått et helt annet omfang og en annen innretning uten at ordbøkene sier stort om det direkte. Igjen må vi til sammensetningene for å ta utviklingen i øyesyn. Antallet fritidsord har skutt kraftig i været.

Ordet fritidssyssel er i bruk i alle fall fra 1873, og senere fritidsbeskjeftigelse. Det er først i mellomkrigstida disse ordene blir virkelig utbredt, og etter krigen øker bruken voldsomt, før synonymet fritidsaktivitet tar nesten helt over. Her er søk i kildene hos Nasjonalbiblioteket, som viser den relative utviklingen i et aviskorpus.

Det må tilføyes at bruken av et ord som arbeidsoppgave har økt mye mer i absolutte tall, men når det gjelder relativ økning, har fritidsaktivtet hatt ledelsen i flere tiår.

Vi kikker litt mer i arkivene: Fritidshjem er av eldre dato, mens fritidshus, fritidsfiske, fritidsklær og fritidstøy gjør seg mest gjeldende etter den andre verdenskrigen. Fritidsinteresse er eldre, men blir mer aktuelt. Fritidsproblem er eldre enn man kanskje skulle tro, i alle fall er det kjent før krigen, det også. Etter krigen får vi fritidsleder og senere fritidskonsulent, fritidssenter og fritidsklubb.

Særlig fra 1960-åra av ser vi stadig oftere fritidsbolig, fritidsbåt, fritidseiendom, fritidsformål, fritidsgode og fritidstilbud. Senere møter vi også fritidsstøy, brukt bl.a. om den støyen ungdommer utsettes for på fritida (særlig høy musikk), som kan føre til nedsatt hørsel. Det er et ord man av en eller annen grunn knapt hører lenger. Derimot snakkes det stadig mer om organisert fritid, som tar over for den uorganiserte (eller egenorganiserte). Fenomenet digital fritid øker også, men uttrykket er lite brukt.

Hvis vi trekker fra ikke bare arbeid og dekking av grunnleggende behov, men også transport, databruk og organisert fritid, har vi den kanskje frieste tida igjen. Vi kjenner ikke til noe eget ord for den.

---

Foto: Chris-Håvard Berge – Sunset (Lisens: CC BY-SA 2.0).