Downs syndrom

Etter norsk orddanningsmønster er begge de to første variantene mulige, jamfør gatenavn som Ivar Aasens gate eller Ivar Aasen-gata, ikke Ivar Aasen gate. Det er likevel bare Downs syndrom vi finner i medisinske ordbøker og andre oppslagsverk, og dette samsvarer med mønsteret i navnet på mange tilstander, metoder og liknende, for eksempel Naegeles regel og Alzheimers sjukdom/sykdom osv.  

I disse betegnelsene bruker vi altså genitivs-s etter navnet til den personen fenomenet er oppkalt etter (Downs syndrom har navnet etter John Langdon Down). Dersom navnet ender på s, markerer vi genitivsforholdet med en apostrof, som i Edwards’ syndrom (jamfør «Jens’ tenner»). 

Dersom vi ser hva Downs syndrom heter på andre europeiske språk, finner vi genitivsliknende konstruksjoner i mange av dem: Downs syndrom (dansk og svensk), síndrome de Down (spansk og portugisisk), zespół Downa (polsk), cиндром Дауна (sindrom Dauna) (russisk). På engelsk kan det hete Down syndrome, altså ei substantivsammensetning som blir skrevet i to ord. Dette er i samsvar med engelske rettskrivingsregler, men på norsk ville skrivemåten Down syndrom ha vært det vi kaller ukorrekt særskriving («orddelingsfeil»). Vi kan lage slike sammensatte substantiv på norsk, men da skriver vi dem også som ett ord: downsyndrom eller Down-syndrom. På tysk har de gjort det på denne måten, og da skriver de følgelig Down-Syndrom, i samsvar med tyske rettskrivingsregler. 

Også på norsk har vi sammensatte ord med opphavsperson som førsteledd, som dopplereffekt og dopplersonografi (etter Christian Andreas Doppler). Merk den lille forbokstaven!