Cyber-/kyber-

Som det står i Bokmålsordboka, betegner forleddet cyber- ‘noe  som er forbundet med en kunstig virkelighet knyttet til datateknologi’, men det kan også vise til data og Internett mer allment. Den mest kjente sammensetningen er cyberspace eller kyberrommet.

I den betydelig eldre fagbetegnelsen kybernetikk er skrivemåten kyber- obligatorisk. Kybernetikk er ‘vitenskapen om styring og regulering av kompliserte systemer, for eksempel levende organismer, maskiner og samfunnssystemer’ (Bokmålsordboka). Ordet er dannet etter det gammelgreske kybernetes ‘styrmann’. Allerede i Aschehougs konversasjonsleksikon fra 1952 er kybernetikk skrevet med k-. Noen år etter vedtok Dansk Sprognævn og Norsk språknemnd at offisiell skrivemåte skulle være med k-, mens svenskene valgte cybernetik.

De siste tiårene har vi fått mange flere ord med forleddet cyber-/kyber-. Den norske staten har til og med fått et eget cyberforsvar mot trusler i det digitale rom. I mange av sammensetningene er det nå skrivemåten cyber- som dominerer, men valget av skrivemåte kan være litt avhengig av etterleddet. Cyberspace er oftest skrevet som på engelsk med c, mens det fornorskede kyberrom helst får skrivemåten med k. Ifølge rettskrivingsnormen kan vi nå velge enten cyber- eller kyber- som forledd i nye sammensetninger. Vi kan altså velge om vi vil skrive kyberspace eller cyberrom, og like ens cyberangrep eller kyberangrep.

Språkrådet normerer ikke norsk talespråk, men gir råd om uttale på grunnlag av ulike prinsipp. Skriftnær uttale er et av prinsippene. Ettersom forleddet cyber- har kommet inn i norsk fra engelsk, har en vanlig uttale vært /saiber-/. Velger vi å bruke kyber- i stedet, er uttalen gjerne bokstavrett med k-lyd. Skrivemåten med c åpner for uttalen /syber/, som ifølge prinsippet om skriftnærhet vil være den mest nærliggende uttalen på norsk.

Publisert: 22. mars 2019