Forordning
Om du ikke har tenkt over det før, har du sikkert fått det gnidd godt inn de siste ukene: Vi er ikke bare styrt av lover og forskrifter, men også av såkalte forordninger som gjelder som norsk rett i kraft av EØS-avtalen.
Det ble pinlig klart da det viste seg at Nav har fulgt norske trygderegler som er ugyldige fordi de strider mot EU-forordninger.
Disse EU-bestemmelsene er nok mer entydige enn selve ordet forordning. Dette ordet har en nokså spesiell historisk (tre)klang innenfor et vidt og ubestemmelig spenn av mulige bruksområder.
Det å forordne kan være noe så allment som «gi ordre om; bestemme; fastsette» eller noe så spesifikt som «foreskrive, ordinere» (om det leger gjør) (se Det Norske Akademis ordbok).
Oftest viser forordning til bestemmelse utferdiget av en myndighet. I Jusleksikon (av Jon Gisle) ser vi en tydelig historisk og terminologisk inndeling på det administrative området:
forordning
- Under eneveldet (1660–1814) betegnelse på lov gitt av kongen og rettet til alle undersåtter. [Delvis som motstykke til anordning og delvis overlappende med det; se forordning og anordning i Ordbog over det danske Sprog. Vår merknad.]
- 1940–45 betegnelse på forbud og påbud gitt av den tyske okkupasjonsmakten.
- Den mest inngripende formen for rettsakt innen Den europeiske union (EU). En forordning får i sin helhet lovs kraft i medlemslandene uten å måtte vedtas av det enkelte land. Forordninger kan vedtas av Unionsrådet eller Europakommisjonen og skal godkjennes av Europaparlamentet. På grunn av EØS-avtalen er innholdet i en rekke forordninger blitt norsk rett.
På dansk heter det forordning, på svensk förordning og på tysk, som er moderspråket i denne sammenhengen, Verordnung. På engelsk heter det noe så allment som regulation, mens 1 og 2 ovenfor heter henholdsvis ordinance / act by royal prerogative og decree (ifølge Stor norsk-engelsk ordbok på Ordnett.no). Fransk har règlement, og islandsk hører til samme familien med reglugerð.
En annen type EU-lov er direktiv, og en tredje er enkeltvedtak. Det varierer om EU-bestemmelser får lovbehandling i Stortinget eller ikke.
- Om de ulike EU-rettsaktene på europalov.no.
- EØS-avtalens bestemmelser om trygd.
- Spørsmål og svar om feiltolkning av EØS-reglene.
Publisert 14. november 2019
Del denne siden
