Varsling og scenenekt

Rent språklig er disse ordene gode eksempler på at

1. norske avløsere kan slå skikkelig igjennom
2. vi kan ta i bruk helt enkle kjente ord i nye betydninger
3. de nordiske landene går hver sin vei i møte med engelske ord

Det engelske ordet som varsling avløste, var whistleblowing. Whistleblower er sporadisk brukt i norsk fra syttiåra av, men ble vanlig i norsk samfunnsdebatt først på tampen av nittenhundretallet. Da vedtok Tidsskrift for Den norske legeforening å ta i bruk varsler, i samråd med Språkrådet. Det var et viktig poeng å unngå negativt ladde og misvisende ord som angiver, tyster og sladrer.

Noen forsøkte å lage lange og presiserende sammensetninger med ordet arbeidsplass i, men det korte og økonomiske varsler viste seg å fungere presist nok. Det ble forstått i sammenhengen.

Til å begynne med konkurrerte varsler med den direkte oversettelsen fløyteblåser, men varslerne vant altså til slutt. Slik gikk det ikke i nabolandene. I dansk skriver de rett og slett whistleblower, mens svenskene har oversatt det til visselblåsare (svensk har ordet visselpipa ‘signalfløyte’ fra før). Islendingene har valgt uppljóstrari, som er nokså negativt ladd (ordet henger ikke sammen med upplýsing ‘opplysning’). På Færøyene har de sine varskógvarar ‘varskuere’. Det er et litt mer presist ord enn norsk varsler i utgangspunktet, siden et varsel kan være helt nøytralt, som i værvarsel.

Varsling er et alvorlig emne som skjuler en liten språklig solskinnshistorie. Et enda dystrere og like aktuelt tema på ytringsfrihetsfeltet er spørsmålet om no-platforming. Det handler om hvorvidt man skal slippe til kontroversielle og ekstreme stemmer i det offentlige ordskiftet. Også her ser vi oss nødt til å bringe godt nytt om det rent språklige. Morgenbladet har lansert ordet scenenekt, og det fungerer unektelig godt!

---