Villsnø

Ordet villsnø er første gang registrert i skriftlig norsk i 1997. Aftenposten spør 23.12. om hva skiforeningens Nyhus aller helst ønsker seg til jul. Svaret er: «Nå gleder vi [Skiforeningen, som skal arrangere Holmenkollrennet] oss over nysnøen, som vi har gitt et nytt navn: Villsnø.»

Forleddet vill- brukes i mange sammenhenger, og med flere betydninger. Bokmålsordboka definerer adjektivet slik: ‘som vokser, lever i fri naturtilstand; udyrket, utam’. Det er nok den definisjonen som ligger til grunn når vi skiller mellom sau og villsau, laks og villaks; et skille mellom bundet/fanget/tam tilstand og fri. I plantelivet har vi apal og villapal, bringebær og villbringebær, her går skillet mellom kultiverte planter og planter som vokser fritt. «Villsnø» indikerer at det finnes «tam snø».

Der noe er framstilt kunstig, f.eks. syntetiske produkt, til forskjell fra naturprodukt, har vi tradisjon for å bruke forleddet kunst- eller ordet kunstig. Her finner vi par som silke og kunstsilke, is og kunstis og altså snø og kunstsnø. Det som kommer nærmest kunstsnø, er vel kunstis, f.eks. «kunstfrossen skøyteis».

Snøen som daler ned, kaller vi som regel rett og slett «snø». Når vi har bruk for å skille den fra kunstsnø, har vi tradisjonelt brukt natursnø. Det er mer brukt enn villsnø, jf. diagrammet fra Nasjonalbibliotekets digitale avismateriale nedenfor med fordelinga av de to ordene over tid. Det er dessuten mer nøytralt og i tråd med veletablerte språklige mønstre.

---

Foto: Randi Hausken (Lisens: CC BY-SA 2.0).