Kvensk uke i Oslo

Kvensk er et av de nasjonale minoritetsspråkene i Norge. Språket har opprinnelig vært utbredt i Nord-Norge, med flere ulike dialektområder. I dag er det kvenske språket truet. Mange kvensktalende har vanskeligheter med å lese og skrive morsmålet sitt, eller mangler språkarenaer hvor språket kan brukes.

Tirsdag 26. mai holder Kommunal- og moderniseringsdepartementet en innspillskonferanse om kvensk språk. Departementet har invitert kvenske organisasjoner, kvenske språkmiljø, forskere på kvensk språk og en rekke offentlige organer for å få innspill til hvordan vi kan få flere kvenske språkbrukere, og diskutere hvordan kvensk språkopplæring og kvenske språkarenaer kan styrkes.

Om kvelden samme dag arrangerer Nasjonalbiblioteket og Språkrådet et bokbad – Med kvensk i kofferten med forfatterne Ingeborg Arvola og Jakob Arvola. Ingeborg Arvola tematiserer oppvekst og bakgrunn i sin siste roman Neiden 1970, mens novellene til Jakob Arvola i Det går ikke over strekker seg fra 1914 og hundre år frem i tid. Det vil bli stilt spørsmål om hvordan deres bakgrunn har påvirket arbeidet. Spiller kvensk språk og kultur en rolle i det språklige og litterære landskapet deres?

Språkting og språkkafe

En mulig språkarena for kvenske språkbrukere dukker opp 27. april kl. 18 i Språkrådets lokaler. Da arrangerer Språkrådet i samarbeid med Kvensk språkting/Kielitinga en kvensk språkkafe/kielikafea, hvor alle er velkommen. Kvensk språkting/Kielitinga vil benytte anledningen til å samle inn kvenske hverdagsord. Kan du kvensk uansett ferdighetsnivå, kom og del dine ord!

Tidligere den dagen har Kvensk språkting/Kielitinga møte i Oslo, hvor de blant annet skal jobbe videre med dokumentasjonen av ordforråd som ble samlet inn på tidligere språkkafeer i Nord-Norge.

Det kvenske språket

Kvensk er et finsk-ugrisk språk, nært beslektet med meänkieli, et nasjonalt minoritetsspråk i Sverige. Språket er et av våre nasjonale minoritetsspråk og har opprinnelig vært utbredt i Nord-Norge, med ulike dialektområder. Kvensk talespråk har i flere århundrer påvirket strukturer og ordtilfang i de nordnorske dialektene.

I nyere tid har språket i liten grad blitt brukt som skriftspråk, og talemålet har vært i tilbakegang. Det er ikke mange bygder igjen der du kan høre kvensk som dagligspråk på benken utenfor butikken. Siden mange av dagens språkbrukere er eldre, er det ikke nødvendigvis foreldregenerasjonen som overfører det kvenske språket til barna sine. Det er det heller besteforeldre som gjør.

Mange kvensktalende har vanskeligheter med å lese og skrive morsmålet sitt eller mangler språkarenaer hvor språket kan brukes. Det kvenske miljøet har kommet et godt stykke på vei i arbeidet med den språklige infrastrukturen som ordbok, grammatikk og normering. Men det trengs en større og litt mer langsiktig satsing. Med en språklig infrastruktur og de tilhørende digitale hjelpemidlene på plass, samt økt bruk av kvensk i media, vil kvensk bli lettere tilgjengelig for språkbrukere, og det vil kunne styrke språkets posisjon i samfunnet. I dag har kvenene 12 minutter ukentlige radiosendinger og den trespråklige avisen Ruijan Kaiku, som kommer ut en gang i måneden.

De siste årene har det skjedd en del som gir håp om at kvensk kan bevares og styrkes, og det er i dag flere unge som tar tilbake språket sitt.

Har du blitt nysgjerrig og vil vite mer om kvensk? Det er flere institusjoner som er viktige pådrivere for arbeidet med kvensk språk og kultur, deriblant Kainun institutti – Kvensk institutt, Vadsø museum – Ruija kvenmuseum, Halti kvenkultursenter og Storfjord språksenter.

Kainun institutti – Kvensk institutt har som oppgave å utvikle, dokumentere og formidle kunnskap om kvensk språk og kultur og fremme bruken av kvensk språk i samfunnet. Du kan lese mer på www.kvenskinstitutt.no.