Årets ord 2019 er klimabrøl

I 2019 har debatten rundt de globale klimaendringene for alvor prega nyhetsbildet både nasjonalt og internasjonalt. I løpet av året har Greta Thunberg gitt sin generasjon en stemme og et ansikt gjennom engasjementet hun har vist. Engasjementet har spredd seg også til oss i Norge, og vi ser tydelig at det preger nyorda som kom inn i norsk i året som gikk.

I august samla tusenvis av mennesker seg til markeringer i femten norske byer for å rope ut budskapet sitt. De oppmøtte mente det blir gjort for lite for å hindre den globale oppvarminga. Markeringa ble kalt klimabrølet, og Språkrådet mener klimabrøl fortjener å løftes fram som årets ord.

– Ordet oppsummerer styrken som særlig ungdom har vist dette året. Andreleddet -brøl bruker vi ellers i språket vårt for å uttrykke voldsom begeistring, gjennom ord som seiersbrøl, tribunebrøl og kollenbrøl. Ordet klimabrøl er interessant som nylaging, fordi det i denne sammenhengen gir assosiasjoner til sinne og protest, sier Dagfinn Rødningen, seniorrådgiver i Språkrådet.

Klimadebatt og distriktsopprør

På lista over de ti toppkandidatene til årets ord finner vi nyord fra ulike samfunnsområder. Men ett område peker seg ut. Hele fire av orda på lista kommer fra klimadebatten, som i høg grad har prega debattklimaet i 2019.

– Den argeste konkurrenten til klimabrøl var bunadsgerilja. Dette er en kreativ sammensetning, der forleddet bunad- gir assosiasjoner til det trauste og tradisjonelle, mens etterleddet -gerilja er forbundet med noe spontant og uregjerlig. Slik oppstår det en indre spenning i ordet, som på en treffende måte illustrerer konflikten mellom by og land, sier Gisle Andersen, professor ved NHH.

Aktuelle ord med språklig kvalitet