Historien om et déjà fy

Debattinnlegg i Aftenposten
Av Åse Wetås, direktør i Språkrådet

I oktober 2018, før navnebyttet til «Vy», kontaktet NSB Språkrådet, i tråd med Kulturdepartementets rundskriv om språkfaglige konsultasjonsrutiner for navnelaging i staten. Men det statseide selskapet hadde allerede lagt ned mye arbeid og ressurser i å finne et nytt navn, så det virket lite aktuelt å justere kursen etter Språkrådets (for øvrig offentlig tilgjengelige) «Retningslinjer for fastsetting av navn på statsorganer».

NSB kunne fortelle at selskapet hadde gått gjennom så store endringer at Norges Statsbaner ikke lenger virket som et dekkende navn. De hadde i samråd med Snøhetta Design valgt «Vy». Dette er i og for seg et godt ord med navnepotensial, for eksempel innenfor det private næringslivet. Hvis et privat selskap får lov til å legge beslag på et allmennord med positive konnotasjoner (som «Apple»), er det jo litt av et kupp!

Men konkurransen om de gildeste allmennordene bør overlates til private. Offentlige navn skal være nøkterne og informative. Markedsføring, stas og status bør prioriteres ned, og folkeopplysning og demokrati bør tas med i regningen. 

I Språkrådets retningslinjer for navnevalg i staten står det:

«Navn i staten har en viktig demokratisk funksjon: De er mentale knagger og kontaktpunkt mellom myndighetene og folket. Gjenkjennelsesverdien må regnes som en viktig del av informasjonsverdien. Om navnefloraen er i stadig endring, blir det umulig for folk flest å følge med.»

Dette gjelder også statstilknyttede selskaper. Når den statlige og halvstatlige sektoren blir mer innfløkt, er det en viktig pedagogisk oppgave å sørge for at borgerne kan gjenkjenne virksomhetene. Hvis navnefloraen vokser til et villnis, kan det i verste fall virke fremmedgjørende. Hva er hva av Ferde, Vy og Mesta, for eksempel? Det kan ikke den uinnvidde gjette seg til.

Statlige institusjoner og statseide selskaper bør velge beskrivende og gjennomsiktige navn som gjør det lett å huske hva som er hva. De bør om mulig holde seg til innarbeidede navn og navnelagingsmåter, og skifte navn bare når det virkelig er nødvendig. Et gammelt navn som ikke virker helt dekkende lenger, er oftest bedre enn et nytt som ikke dekker i det hele tatt.

Språkrådets retningslinjer for navnevalg er bygd opp rundt fire hovedprinsipper: 1) hensynet til kontinuitet, 2) at navn skal følge gjeldende rettskrivning, 3) at navn skal finnes i begge målformer, og 4) at navn bør være mest mulig gjenkjennelige og selvforklarende.

Striden om NSB-navnet står om kontinuitet, gjenkjennelighet og klarhet, jf. prinsipp 1 og 4. Språkrådets primære råd i denne prosessen var basert på det første prinsippet: å videreføre det veletablerte, viden kjente navnet NSB, men som et selvstendig navn, ikke som en forkortelse for «Norges Statsbaner». En slik løsning ble i sin tid valgt i Sverige da «Statens Järnvägar»ble omgjort til aksjeselskapet  SJ AB.

Språkrådet kunne ha støttet andre løsninger enn NSB, men frarådet altså «Vy». «Vy» brøt for sterkt både med klarhetsprinsippet generelt og med et prinsipp i retningslinjene under «Jåleri eller jordnærhet» som lyder slik:

«Man bør unngå ren pynt og reklame i navnet. [...]. Trausthet og gjennomsiktighet er verdifullt [...] Komprimerte og fiffige navn kan likevel være av det gode, men bare hvis informasjonsverdien er høy.»

Navnet «Vy» er både kort, fint og fjongt, men dessverre har det minimal informasjonsverdi. Det sier ikke noe om hva selskapet som står bak, driver med. Navnet er ikke noe annet enn en positiv konnotasjon som kan være felles for hundrevis av virksomheter. Satt på spissen er det som om Luftfartstilsynet skulle ha kalt seg «Sky». Det ville ha vært i fiffigste laget, tross alt.